Akutt legemiddelforgiftning: Behandling

Vurderingen av alvorlighetsgraden er avgjørende. Ved tegn på sviktende pustefunksjon må pasienten kanskje intuberes og kobles til pustemaskin (respirator). Kontinuerlig måling av oksygeninnholdet i blodet (pulsoksymetri) sørger for pålitelig kontroll av pustefunksjonen. Hjerteovervåkning og pulsregistreringer kan være nødvendig for å fange opp rytmeforstyrrelser og behandle disse. Jevnlige målinger av blodtrykket kan avsløre både for høyt og for lavt blodtrykk, og behandlingen tilpasses den aktuelle situasjonen.

Tilkobling av intravenøst drypp er viktig. Både for å kunne gi korrigerende medisiner og væsketilførsel, men også for å kunne gi motgift, for eksempel ved opiatforgiftning.

Blodprøver kan gi informasjon om viktige endringer i konsentrasjonen av elektrolytter, eventuelle syre-base-forandringer, leverfunksjon, nyrefunksjon. Endringer som tilsier spesifikke behandlingstiltak.

Hvis det har gått mindre enn to timer siden tablettinntaket, vil man ved alvorlige forgiftninger føre en sonde ned i magesekken via munnen¹⁰. Gjennom den kan man suge opp mageinnhold og eventuelt skylle magesekken. Vanligvis avsluttes en slik seanse med å sette ned en dose aktivt kull i magesekken. Selv om det ikke finnes sikre bevis på at det hjelper, tror man at det aktive kullet kan binde til seg giftstoffer og dermed begrense mengden som tas opp fra tarmen.