Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lystgass som rusmiddel

Forgiftninger

Akuttmedisin

NHI.no

O) er en smak- og duftfri gass med en svak smertestillende, døsende og oppstemmende effekt. Av den grunn brukes den som narkosemiddel på sykehus. Lystgass brukes også som drivgass i sprayflasker, for å øke effekten av forbrenningsmotorer og som konserveringsmiddel.

På 1800-tallet ble lystgass brukt i sosiale sammenhenger siden det gir en oppstemthet, men slik bruk opphørte når man innså skadeeffektene av den. Lystgass som rusmiddel er ikke ulovlig, og det er ingen aldersbegrensning på kjøp i Norge. Lystgass som fås kjøpt i butikk ikke er ment for menneskelig konsum. I Norge har innleggelser på sykehus som følge av lystgass mangedoblet seg siden før 2020, og flere har utviklet skader som ikke lar seg reversere.

Hva er lystgass?

Lystgass brukes i kombinasjon med andre legemidler i forbindelse med narkose. Gitt i høy nok konsentrasjon vil lystgass raskt føre til bevisstløshet. Det har vært brukt lenge som ledd i smertelindring ved fødsler. I tillegg spiller lystgass en viktig rolle ved tannbehandling. Lystgass er spesielt egnet når en raskt innsettende effekt og hurtig opphør av effekten er ønskelig.

Den viktigste grunnen til at medisinsk behandling er trygt, og rusbruk er farlig, er at medisinsk lystgass alltid brukes sammen med oksygen og blir tilført i kontrollerte og trygge doser.

Man forsøker å unngå langvarig bruk av lystgass da det kan gi benmangs- og nerveskader tilsvarende det man ser ved mangel på 

, og personer som allerede har en slik mangel er derfor ekstra utsatt. 

Strenge krav stilles til ventilasjon og avsug der lystgass brukes i behandling for å unngå skadevirkninger på de ansatte.

Medisinsk bruk av lystgass

Bruk på sykehus og det lystige navnet gjør det lett å tro at dette er en forholdsvis ufarlig måte å ruse seg på. Det stemmer ikke, gassammensetningen man får kjøpt i butikk er ikke den samme som på sykehus. Lystgass kan fordrive oksygen, og mennesker har dødd som følge av oksygenmangel forårsaket av lystgass-inntak.

Den euforien og oppstemtheten som rusen gir etterfølges av en kraftløshet, nedsatt dømmekraft og dårlig koordinasjon. Ruseffekten går ut etter 15-30 minutter, og vedvarende eller gjentatt bruk er derfor typisk blant de som bruker dette som rusmiddel.

Som ved andre avhengighetsskapende midler er det også vist at dosen av lystgass må økes for å få en tilsvarende effekt dersom man bruker det regelmessig (toleranseutvikling), og at abstinenssymptomer oppstår når man prøver å redusere eller bryte med misbruket.

Det er vanskelig å avsløre at lystgass er blitt brukt som rusmiddel. De rusfremkallende nitrittene er flyktige, og luftes raskt ut av kroppen. Av den grunn er det vanskelig å avsløre bruken gjennom prøvetakning. Tegn som kan tyde på misbruk omfatter at ånde, hud eller klær lukter «kjemisk». Funn av tomme kontainere eller poser kan også vekke mistanken.

Bruken av lystgass har mangedoblet seg siden 2019 i Norge. Akkurat hvor stort problemet er lar seg vanskelig anslå. Det er tydelig at problemet er betydelig større i Danmark og Sverige – og problembruken er nok inspirert av lystgassfester (rave) i Syden.

Data fra USA viser at inhalasjons-rus er særlig utbredt i ungdomsskolealder, og at minst 1 av 10 har forsøkt å ruse seg på den måten innen de er ferdig på videregående. Marihuana (hasjrøyking) er den vanligste inhalasjonsrusformen, men lystgass er på andreplass.

 kan tyde på at trenden med å ruse seg på lystgass er avtagende der – i alle fall var antallet som benytter seg av lystgass halvert under koronapandemien (2020-2022). 9% i gruppen 16-24 år sa i 2020 at de hadde ruset seg på lystgass, tilsvarende tall for 2022 var omtrent det halve.

Forekomst av skadelig bruk av lystgass

O har en dempende effekt på sentralnervesystemet, denne effekten varer mellom 15 og 30 minutter.

Velvære-effekten av nitritter (lystgass) skyldes at de får blodårer til å utvide seg (vasodilatasjon), noe som gir en følelse av varme og velvære. Fall i blodtrykk og økning i hjertefrekvensen oppstår få sekunder etter inhalasjon.

Typiske bivirkninger av lystgass er kvalme og oppkast, opphisselse/angst/uro, drømmer, hallusinasjoner og nummenhet. Lystgass kan påvirke funksjonen til nervesystemet i kroppen, og dosering og varighet av behandling med lystgass er derfor nøye regulert på sykehus. 

Lystgass er fettløselig, og passerer lett fra innåndet luft og over i blodet. Blodet frakter N

O videre rundt i kroppen. Opptaket i nerveceller er ekstra stort som følge av at de har et høyt fettinnhold. Skadelig bruk av lystgass kan forstyrre dannelsen av et isolerende lag rundt nervene som leder ut i kroppen - myelin. En slik demyelinisering fører til en treg overføring av nervesignaler. Dette kan oppleves som gangproblemer, nummenhet og lammelser. Nerver kan bli ødelagt og ryggmargsskade kan oppstå.

Lystgass som ikke er til medisinsk bruk trenger ikke være tilsatt oksygen. Innåndes lystgass som er tilsatt mindre oksygen enn det er i luft (21 %) oppstår en oksygenmangel (lungene fylles, men kroppen får ikke det oksygenet den trenger). Dette kan føre til en rekke skader, avhengig av varigheten og graden av oksygenmangel. Særlig utsatt er foster eller fosteranlegg. Oksygenmangelen som oppstår ved ikke-medisinsk lystgass kan gi medfødte skader og defekter på barnet. Dette kommer i tillegg til at lystgass kan være skadelig for fosterutviklingen i seg selv.

Innånding direkte fra en trykkebeholder er farlig, og kan forårsake 

Lystgass er også en klimagass. Den har negative innvirkninger på ozonlaget, bidrar til drivhuseffekten og global oppvarming. Vi må begrense bruken også av den grunn.

Effektene og skadevirkningene av lystgass

 ubrukelig for kroppen, og kan gi nerveskade tilsvarende en 

. Behandling av et ukontrollert/høyt inntak kan derfor inkludere ekstra tilførsel av dette vitaminet.

Lystgass luftes raskt ut, og mange av effektene forsvinner derfor fort. For noen er det nok å stanse inntaket av lystgass, men tilførsel av ekstra 

For de fleste vil symptomer etter misbruk av lystgass forsvinne av seg selv. Mange som er ekstra utsatt for komplikasjoner er ikke klar over det er det. Blir bruken av lystgass og/ eller fordrivelsen av oksygen for stor, vil alle bli skadet av dette. Det kan oppstå ryggmargsskade og ødeleggelse av nerver, og disse vil ikke alltid gå i retur. Flere er blitt lam etter bruk av lystgass, og noen dør.

Behandling og prognose

Dokumentet bygger på informasjon fra diverse medisinske oppslagsverk samt informasjon hentet fra ulike tidsskrift. Se f.eks.:

Jacobsen D. En gass til lyst og besvær. Tidsskr Nor Laegeforen. 2022 Dec 8;142(1).

Lystgass som rusmiddel: Behandling og prognose