Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Energi- og næringstett kost

NHI.no

Artikkelen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet

Beregnet til personer med dårlig matlyst, når målet er å forebygge og behandle underernæring

Matvarer og retter med et noe høyere fett- og proteininnhold enn det som anbefales i nøkkelrådskosten, derfor kan porsjonene være mindre

Anbefalt tilgjengelig som standardkost i sykehjem, hjemmesykepleie, ved dagsentre for eldre, og ved enkelte sykehusavdelinger, i tillegg til 

Energi- og næringstett kost skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring og/eller er underernært

Pasienter med kroniske lidelser som for eksempel kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdommer

Personer som er akutt syke eller under rehabilitering kan også ha behov for energi- og næringstett kost i en periode

Dekker kosten behovet for energi- og næringsstoffer hos brukeren/pasienten?

Kostregistrering er et godt hjelpemiddel for å bedømme om pasienten får i seg tilstrekkelig næring

Aktuelle pasientgrupper

Målet for personer i ernæringsmessig risiko er å oppnå stabil-, eller økt vekt 

For personer med underernæring bør målsettingen være vektoppgang

Kosten bør tilpasses den enkeltes energibehov

Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er blant annet avhengig av 

 kapittel 9 kan du lese mer om ernæringsstatus og energibehov

Energinivåer

Energi- og næringstett kost har en annen fordeling mellom næringsstoffene,  sammenliknet med nøkkelrådskosten

Kosthåndbokens kapittel 9, "Standardkost"

Energifordeling

Karbohydrater

Proteiner

Fett

Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt

Tommelfingerregel for væskebehov hos voksne er 30 ml per kg kroppsvekt per dag

Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske 

For å unngå at drikke fyller opp magen i stedet for mat, bør mesteparten av drikken inntas utenom måltidene

Væske

Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran/D-vitamin

Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales til pasienter med ensidig kost og/eller et lavt energiinntak (1 500 kcal)

Kosttilskudd

Ved dårlig matlyst kan det være behov for individuelt tilpassede måltider

Måltidene i en energi- og næringstett kost bør tilbys hyppigere enn ved vanlig Nøkkelrådskost

Et eller flere ekstra mellommåltider kan være nødvendig for å klare å spise og drikke nok

Måltidsrytme

Regelmessige måltider, gjerne med ett eller flere ekstra mellommåltider sammenliknet med Nøkkelrådkost

Velg moderat fiberrikt/mellomgrovt brød med ekstra pålegg

Velg kornblandinger/frokostblandinger med høyere innhold av fett og sukker enn ved Nøkkelrådskost

Velg myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett

Server sauser og dressinger med fettinnhold over 5 gram per 100 gram vare

Velg fortrinnsvis helfet melk og fete meieriprodukter

Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter med fettinnhold over 10 gram per 100 gram vare

Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger

Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos

Friske bær og frukter kan serveres med energirikt tilbehør som iskrem

Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås i standardmenyer på institusjon med tanke på nøtteallergi

Alle typer sukker, sirup, honning, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes

Server energiholdig drikke til måltidene, som melk, juice eller saft

Dersom det er lettere å drikke enn å spise, kan hjemmelagede eller industrifremstilte næringsdrikker være en hjelp for å komme opp i et tilfredsstillende energiinntak