Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Er det sunt å spise bær?

NHI.no

Ragnhild Ørstavik. Antioksidanter beskytter ikke mot infarkt. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127 (18). 

Cook N, Albert c. et al. A randomized factorial trial of vitamins C and E and beta carotene in the secondary prevention of cardiovascular events in women: results from the Women's Antioxidant Cardiovascular Study. Arch Intern Med  2007; 167: 1610-1618. 

Cassidy A, O'Reilly E, et.al. Habitual intake of flavonoid subclasses and incident hypertension in adults. Am J Clin Nutr 2011; 93 : 338-347 . 

Når du smører bringebærfangsten på brødskiva og spiser skogens gull til dessert på julekvelden, hiver du også innpå med sunnhet? Eller? 

Skal vi tro Siv Kjølsrud Bøhn, som i fjor disputerte med en avhandling om antioksidantrike matvarer, er ikke dette langt fra sannheten. 

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, har Bøhn undersøkt hvorfor frukt og grønt beskytter mot kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og Alzheimers sykdom. 

- I to kliniske studier har jeg oppdaget at inntak av antioksidantrike matvarer øker mengden av genprodukter som er assosiert med forsvars- og reparasjonsprosesser i blodceller. Dette kan bety at fytokjemikalier (plantekjemikalier) stimulerer kroppens eget forsvar, hvilket igjen vil kunne beskytte mot utvikling av en rekke sykdommer. Vi vet ikke om denne effekten skyldes en antioksidanteffekt eller andre egenskaper hos fytokjemikaliene, sier Bøhn til Tidsskriftet. 

Forskere ved Universitetet i Oslo og Norges landbrukshøgskole (NLH) har undersøkt helseeffekten i hvert enkelt bær. Med andre ord, de har sett på innholdet av antioksidanter i bærene. 

Og ifølge forskerne, står antioksidantene i kø. På bærsiden er nyper, krekling og blåbær vinnerne. Blåbær inneholder 8,23 mmol per 100 gram, men du finner et høyt innhold av antioksidanter i de fleste bærtyper, opplyser Karin Haffner som deltok i forskningsprosjektet som kartlegger næringsinnholdet i bær, frukt og grønnsaker for noen år tilbake. 

Trekker man frem noen av de vanligste bærsortene, får vi denne rankinglisten: Nype (39,46 mmol per 100 gram), krekling (9,17), villblåbær (8,23), solbær (7,35), villjordbær (6,88), tyttebær (5,03), villbringebær (3,97), multer (2,83), jordbær (2,17), rips (1,78), stikkelsbær (1,45) og moreller (1,02). 

Nype på topp

Videre viser forskning fra University of East Anglia (UEA) og Harvard University at å spise blåbær kan beskytte mot 

Studien ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition i fjor og viste at mennesker som regelmessig spiste blåbær, var klart mer beskyttet mot høyt blodtrykk enn de som ikke spiste blåbær. 

I denne studien var det nærmere 180.000 kvinner og menn som var innvolvert og som ble fulgt i løpet av en periode på 14 år. I denne perioden måtte de rapportere sine kostvaner. Ingen hadde høyt blodtrykk da studien startet. 

Beskytter mot høyt blodtrykk

Men hva med multene, som blir betraktet som skogens gjeveste bær? En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, skriver Viktor Berge fra Universitet i Oslo at multer tradisjonelt har spilt en viktig rolle som middel mot skjørbuk. 

Men altså: Multe er ekstremt rik på C-vitaminer. Multen innholder også næringsstoffer som jern, kobber, mangan, sink, magnesium, kalium, kalsium og fosfat. 

Multen blir nøye analysert i studien til Berge, som viser at bærene er en viktig kilde til antioksidanten ellaginsyre. Forfatteren konkluderer med at på grunn av det høye nivået av ellaginsyre i multe kan denne frukten være et verdifullt kosttilskudd. 

Skogens gull

Når dette er sagt, er det også flere studier som trekker antioksidantenes effekt i tvil. 

En doktoravhandling fra Universitetet i Oslo i 2008, har undersøkt om pasienter med øre-nese-hals-kreft kan øke sjansene for å overleve dersom de får i seg tilstrekkelige mengder frukt og grønt. Studien viser at økning av én type antioksidanter, karotenoider, i blodet før og etter strålebehandling kanskje kan øke overlevelsen. Funnene er i samsvar med den siste rapporten fra World Cancer Research Fund som viser at høyt inntak av frukt og grønt sannsynligvis reduserer risikoen for å utvike denne krefttypen. 

Men den samme effekten oppnås ikke av antioksidanttilskudd. 

Amrit Kaur Sakhi ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo står bak avhandlingen fra 2008, og sa den gang til Tidsskriftet at hans data tyder også på at det kan være ugunstig å øke nivået av antioksidanter under selve behandlingsperioden. Strålebehandling øker oksidativt stress i pasienten, og de som har høyest økning, har bedre overlevelse. Antioksidanter demper oksidativt stress, og kan kanskje motvirke behandlingseffekten av stråling, sier Sakhi. 

Videre viser en studie fra Archives of Internal Medicine i 2007, at antioksidanter ikke beskytter mot infarkt. Studien har undersøkt infarkt hos kvinner, og konkluderer med at antioksidanter ikke beskytter mot hjerte- og karsykdommer i denne gruppen. 

Men bær smaker uansett godt. Og om man tar med mosjonen man får ved å jakte multer og tyttebær, blir trolig regnskapet helt greit.