Hva er E-stoffer?

Godkjennelser av tilsetningsstoffer for bruk innen EU blir overvåket, revidert og eventuelt endret i lys av ny vitenskapelig forskning.

Tilsetningsstoffer blir brukt av mange ulike årsaker. Vanlige årsaker er at de bidrar til å forenkle bruken av visse matvarer, og sørge for bedre holdbarhet. Noen tilsetningsstoffer finnes naturlig i matvarer, mens andre er kunstig fremstilt. Tilsetningsstoffer skal ha en effekt på mat, men ikke på forbrukeren.

Kunstig er ikke farligere enn naturlig

At noen av tilsetningsstoffene er kunstig fremstilt, betyr ikke at de er farligere enn det som er naturlig. Mange av de giftigste stoffene vi kjenner til, dannes naturlig i planter, sopp og bakterier. Mange matvarer ville ikke vært tillatt dersom disse ble bedømt like strengt som tilsetningsstoffene, ifølge Matportalen.

De fleste tilsetningsstoffer i mat inkluderes enten med navn eller med e-nummer i ingredienslisten på matvaren. Der kan du også lese hva tilsetningsstoffet gjør med maten - om det for eksempel tilsetter farge, eller er et konserveringsmiddel, søtningsmiddel e.l.

De vanligste tilsetningsstoffene er:

• Antioksidanter og konserveringsmidler
• Fargestoffer
• Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler
• Smakstilsetninger
• Søtningsmidler

Antioksidanter og konserveringsmidler

All mat som inneholder fett eller olje, inneholder sannsynligvis antioksidanter. Antioksidantene sørger for at maten er holdbar lenger ved at de hindrer fettet, oljene og visse vitaminer i å reagere med oksygen. Dette hindrer blant annet harskning av fettstoffer og misfarging av syltetøy. Vitamin C er den antioksidanten som oftest blir brukt.

Konserveringsmidler har også i oppgave å sørge for at matvaren får lenger holdbarhet. De fleste matvarer som står lenge i butikkhyllene, inneholder et konserveringsmiddel. Unntaket er matvarer som er frosset, tørket eller hermetisert. Konserveringsmiddel tilsettes maten for å hindre mugg og bakterievekst i produkter som for eksempel bacon, skinke og tørket frukt.

Fargestoffer

Fargestoffer brukes ofte for at en matvare skal beholde originalfarge som går tapt i forbindelse med transport eller bearbeiding, eller for å gi matvarer et mer tiltalende utseende. Et eksempel på et vanlig fargestoff er karamell (e150a), som ofte blir brukt i saus og leskedrikker. Mange tilsetter selv sukkerkulør (e150) når de lager saus hjemme.

En britisk studie har vist at visse fargestoffer kan ha en sammenheng med negativ oppførsel hos barn med ADHD. Dette er fargestoffene e110, e104, e122, e129, e102, og e124. Disse fargestoffene finnes oftest i leskedrikker, is og godteri. Dersom barnet ditt lider av ADHD, kan du forsøke å unngå bruk av disse fargestoffene.

Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

Emulgatorer hjelper til å blande ingredienser som vanligvis ikke lar seg blande - for eksempel olje og vann. Dette må til for å kunne produsere blant annet majones (industrielt). Stabilisatorer brukes for å hindre disse fra å skille seg igjen. Disse tilsetningsstoffene brukes også for å gi maten en mer fast form.

Fortykningsmidler og geleringsmidler brukes for å gjøre en matvare mer tyktflytende. Pektin er et eksempel på et geleringsmiddel som brukes i blant annet syltetøy, for å unngå at dette skal bli rennende.

Smaksforsterkere og smaksstoffer

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som brukes for å fremheve smaken i ulike produkter. Dette brukes ofte i for eksempel supper, saus og pølser.

Smaksstoffer brukes i en rekke matvarer for å tilsette en spesiell smak eller lukt. Disse har ikke e-nummer, men vil på listen over ingredienser stå merket som smakstilsetninger.

Søtningsmidler

Søtningsmidler gir søt smak, inneholder mindre kalorier og er bedre for tennene enn sukker. Derfor brukes dette ofte istedenfor sukker i produkter som brus, tyggegummi og yoghurt. Søtningsmidlene deles inn i to kategorier. Den ene består av produkter som aspartam, acesulfam K og sakkarin. Disse er svært mye søtere enn sukker, og det brukes derfor veldig små mengder av det.

Den andre gruppen består av søtningsmidler som brukes i samme mengde som sukker, og gir (nesten) tilsvarende mengde energi, men er mindre skadelig for tennene. Eksempler på dette er sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol.

Barn under tre år bør ifølge Helsedirektoratet ikke gis mat med kunstige søtningsmidler.

På Matportalen finner du en oversikt over søtstoffer og tilhørende E-nummer. Denne listen finner du her.

Vil du vite mer?

• Aspartam og dets helseeffekter