Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Olympiatoppens risikovurdering av kosttilskudd.

Doping

Doping og skadevirkninger

Benzodiazepiner

Jenter bruker mer doping

Vil du vite mer

Kosttilskudd - Vit hva du kjøper

NHI.no

Fengende tekster og lovnader om piller av ufarlige urter som skal gi oss naturlig økt forbrenning, bedre ytelse eller forbedre potensen, frister mange. Dessverre er det også mange som har opplevd at kosttilskudd kjøpt over internett, inneholdt mer enn det vi ønsket oss.

Flere ganger har vi kunnet lese om idrettsutøvere som har brukt kosttilskudd, der det i ettertid har kommet frem at kosttilskuddene inneholdt ulovlige midler. Et av de mest kjente tilfellene var da vektløfteren Stian Grimseth, som var deltaker i den norske troppen til OL i Sydney i 2000, testet positivt på dopingtesten etter å ha brukt kosttilskuddet Ribose. Bryteren Fritz Aanes fikk også OL-drømmen knust under samme OL. Også han hadde brukt Ribose.

Et annet eksempel ser vi i artikkelen "Kosttilskudd - forundringspakke i pilleform?" fra Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 2005. Der gjengis det en historie om en kvinne som testet positivt på amfetamin, men nektet for å ha inntatt amfetamin. Det hun derimot hadde spist, var slankepillene Thermo X 650. I følge innholdsdeklarasjonen inneholdt disse "citrus aurantium, guarana, acetyl-L, karnitin guggul steron og white willow bark". Forfatterne av artikkelen testet dette kosttilskuddet og et annet "naturlig" kosttilskudd, Purple Burn, med henblikk på blant annet 

 (beroligende midler) og efedrin. Begge kosttilskuddene inneholdt legemidler som ikke var oppgitt i innholdsdeklarasjonen. Dette gjeldt; diazepam, klonazepam, efedrin og fenylpropanolamin.

En kombinasjon som er mye brukt i denne typen slankepiller, er efedrin og koffein. En slik kombinasjon frarådes på grunn av risikoen for alvorlige hjertehendelser. Videre poengterer forfatterne at funnet av benzodiazepiner i kosttilskudd er mer oppsiktsvekkende enn efedrin. Mulige årsaker til at dette er tilsatt, kan være for å dempe uønsket effekt av efedrin, øke følelse av velvære, eller eventuelt øke avhengighet av produktet. Benzodiazepiner er en type medikament som er farlig å bruke i trafikken. "Mange er bevisst på at man ikke skal kjøre bil etter inntak. Kosttilskudd får trolig ikke varsellampene til å blinke", advarer forfatterne.

Forundringspakke i pilleform

I følge Olympiatoppens risikovurdering av kosttilskudd kan ingen kosttilskudd garanteres fri for forbudte stoffer. Dermed kan man aldri utelukke at bruk av kosttilskudd kan føre til at en utøver avgir en positiv test for et forbudt stoff. Og om en utøver får i seg forbudte stoffer gjennom kosttilskudd, er dette utøverens ansvar. Dette gjelder også kosttilskudd som inneholder forbudte stoffer, uten at det går frem av produktdeklarasjonen.

Det advares mot å kjøpe kosttilskudd annet enn over disk i Norge. Årsaken er at du ikke har noen garanti for hva kosttilskuddene du kjøper på nettet, faktisk inneholder. Kanskje inntar du uheldige eller skadelige stoffer uten at du er klar over det. Hvis du trenger råd, kan du prate anonymt med 

Utøverens ansvar

I tillegg til risikoen for at du skal få i deg skadelige stoffer ved inntak av slike kosttilskudd, risikerer du å bli straffeforfulgt. Det finnes mange eksempler på personer som har kjøpt for eksempel slankepiller på nettet i god tro, der det viser seg at pillene inneholder blant annet det amfetaminlignende stoffet efedrin.

Import av dopingmidler har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil to år.

I mai 2006 gikk Statens Legemiddelverk ut med en advarsel mot ulovlige kosttilskudd som inneholdt efedrin eller Ephedra-urt. Disse finnes ofte i slankemidler som fås kjøpt på internett eller i butikker, blant annet under navn som Therma Power, Ephedra 850, El Tigre og Stack. Virkestoffet har en rekke bivirkninger, blant annet søvnløshet, forvirring, økt puls og økt blodtrykk.

Også kosttilskudd som er utgitt for å være urteprodukter til bruk ved ereksjonsproblemer, har vært tilsatt legemidler. - Dette er ulovlig og kan være meget farlig for de som bruker det, advarer Statens Legemiddelverk.

Handler i god tro - blir straffeforfulgt

En rapport fra Mattilsynet fra april 2007 har undersøkt 95 kosttilskudd. Av disse var det kun fire som ikke hadde mangler ved internkontroll, merking eller markedsføring.

Man har også sett eksempler på slankepiller der produsenten på de norske nettsidene understreker at produktet er efedrinfritt, men på statlige amerikanske sider er samme produkt oppgitt å inneholde efedrin.

Å kjøpe kosttilskudd på ferie kan også være risikabelt. Hvilke produkter og midler som er lovlige og ikke, varierer i de ulike landene. I USA er for eksempel efedrin tillatt å bruke i kosttilskudd i mange stater.

Skal du kjøpe kosttilskudd, er rådet altså å kjøpe produktet over disk i Norge - og ikke prøve seg på å gjøre et kupp på nettet. Sørg også for å lese innholdsdeklarasjonen nøye. I tillegg kan du med fordel lese 

Vær kritisk og årvåken

Mattilsynet fører tilsyn med kosttilskudd fordi dette regnes som næringsmiddel. Kosttilskudd trenger ingen godkjenning. Virksomheter som selger kosttilskudd, har ansvar for at produktene er trygge og markedsføres på lovlig måte.

Mattilsynet kan stoppe salg av ulovlige kosttilskudd. Legemiddelverket går ut med advarsler i tilfeller der vi blir gjort kjent med at kosttilskudd inneholder legemidler. Legemiddelverket fører tilsyn med markedsføringen av legemidler og kan pålegge retting av reklame hvis regelverket ikke følges. Det er ulovlig å bruke medisinske påstander i markedsføringen av kosttilskudd.

Kosttilskudd: Risikofylt netthandel

Kosttilskudd: Risikofylt netthandel

Vil du vite mer