Lurt å ta en potet

Potet var en viktig næringskilde for nordmenn i gamle dager, men har fått et dårligere rykte i nyere tid - blant annet på grunn av det høye innholdet av karbohydrater.

En stor norsk studie fra Universitetet i Oslo (UiO) har fastslått at ryktet er ufortjent.

Forskerne bak denne studien har fulgt opp mennesker over lang tid – og funnet ut at de som har hatt et stort forbruk av poteter har større sjanse for å leve lenge.

Kalium og andre næringsstoffer

La oss starte med hva poteten inneholder av gode næringsstoffer.

- Poteten blir først og fremst sett på som en kilde til karbohydrater, og det meste av energien kommer fra stivelse. Men den inneholder andre næringsstoffer også, sier Erik Arnesen, forsker på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i (UiO). Han er en av forskerne bak den nye studien om potet ved UiO.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition.

- Det er spesielt mye kalium i poteten - dette er vel den grønnsaken som har mest kalium per 100 gram. Kalium er et mineral som vi vet er positivt for å forebygge hjerte- og karsykdom. Særlig er det gunstig for blodtrykket, sier Arnesen.

Men det stopper ikke der. Poteten inneholder også vitamin C, selv om noe blir brutt ned når poteten kokes. I tillegg er poteten en god kilde til vitamin B3. Poteten har også en del fiber, selv om det er mindre fiber i potet enn for eksempel grovt brød.

Hvordan gikk det?

Studien til Arnesen og hans kolleger har undersøkt hvordan det gikk med helsa til de som spiste mye poteter på 1970- og 1980-tallet.

Studien inkluderer 77.000 nordmenn, og oppfølgingsperioden er 40 år.

Forskerne fant ut at personer som spiste minst to poteter om dagen på 1970- og 1980-tallet hadde 12 prosent lavere dødelighet i løpet av de neste fire tiårene.  De så en sammenheng mellom det å spise mye poteter og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom. Den lavere dødeligheten kan sammenlignes med den man ser hos de som spiser mye grønnsaker.

Hva ligger bak disse funnene?

- Mye av det handler nok om at de som spiste mye potet, spiste mindre av noe annet, sier Arnesen.

Men forklaringen på bedre helse blant potetspiserne ligger ikke bare i at de spiste mindre av andre mer usunne matvarer.

Det er også mulige helsemessige egenskaper til poteten som gjør at den er bra for helsa, ifølge Arnesen.

- Kalium har trolig en beskyttende effekt for hjerte- og karsykdommer, men også C-vitaminer er knyttet til lavere dødelighet og lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Det kan også være ulike antioksidanter i poteten, som vi ikke vet så mye om, sier han.

- Og ikke minst fiber. Vi ser i samme studien at fiberinntaket har mye å si for helsa i denne populasjonen. De som spiste mye potet, var også de som røykte mest og hadde lavere utdanning - dette kontrollerte vi for. På den tida var det ikke de som var mest helsebevisste som spiste mye poteter. 

Ingen negativ effekt

Arnesen mener studien beviser at poteten var et sunt valg i det norske kostholdet i den tiden de undersøkte. Dermed mener forskerne de kan bevise at poteten ikke har noen negativ effekt på helsa – heller tvert om.

- Vi har ikke sammenlignet poteten med andre grønnsaker, men vi er trygge på at poteten i seg selv ikke har noen negativ effekt, sier han.

Dette er en studie med mange deltagere og lang oppfølgingstid, og ifølge forskerne er det trolig den største studien noensinne om poteter og hjerte- og karsykdom. 

Forskerne tok hensyn til blant annet alder, kjønn, røykevaner, fysisk aktivitet og inntak av kjøtt, fisk og smeltet smør eller margarin til middag da de analysert resultatene. Sammenhengene var like både for kvinner og menn, og på tvers av kategorier av kroppsmasseindeks, røyking og fysisk aktivitet. 

Hva med ris og pasta?

Forbruksundersøkelser fra 1980-tallet viser at ni av ti fiskemiddager og åtte av ti kjøttmiddager ble spist med potet den gang. Ris og pasta kom på norske tallerkener først senere.

- De som flyttet hjemmefra og flyttet til byer og startet på utdanning, var de første som byttet ut potet med ris og pasta. Det handlet om påvirkning fra andre kulturer, nordmenn reiste mer og fikk andre inntrykk. Det ble også etter hvert et ønske om mer lettvinte løsninger, forteller Arnesen.

Men poteten danker ut ris og pasta på flere områder når det kommer til næring.

- Den er mer næringstett, har mindre kalorier per hundre gram og mer vitaminer, mineraler og fiber, særlig i forhold til hvit ris og hvit pasta. I sum er poteten mest gunstig, sier Arnesen, og forteller videre:

- Det er gjort kontrollerte studier på potet, ris og pasta, der det er sett på appetitt og blodsukkerregulering. Der han man sett at poteter er mest gunstig, de gir en mer langvarig metthet. 

De nyeste nordiske ernæringsanbefalingene sier at poteter godt kan være en betydelig del av et sunt kosthold, men inngår ikke i de anbefalte «fem om dagen».

Likevel mener Arnesen poteten fint kan løftes enda mer fram.

- Det er mye søkelys på at maten skal være bærekraftig. Poteten kan dyrkes nesten over alt og er lett å lagre. Den er økonomisk og gir lite klimaavtrykk, det er jo også en grunn til å legge mer vekt på poteten. Poteten kan også være et viktig bidrag for å nå målet om et mer plantebasert kosthold. 

Man kan ha mer poteter på tallerken og mindre kjøtt, for eksempel. Med andre ord: se tilbake på valgene til våre formødre- og fedre.

For det var ikke små mengder poteter vi nordmenn konsumerte på den tiden: På 1950-tallet var poteten en større kilde til jern enn rødt kjøtt.  

Poteter og diabetes

Poteter inneholder den type karbohydrater som gjøre at blodsukkeret øker mye etter et måltid, sammenlignet med andre grønnsaker. Og det har gitt poteten et dårlig rykte.

- Men det er ikke noe bevis på at dette i seg selv fører til diabetes. Man ser at poteten har en effekt på blodsukkeret rett etter inntak, men det er hvis man spiser poteten alene, sier Arnesen.

Hvis man spiser potet sammen med andre matvarer som fisk eller kjøtt, vil man ikke få denne effekten med blodsukkerstigning.

Dette er viktig å ta med seg, sier Arnesen:

- Må du kontrollere blodsukkeret, bør du ikke spise poteter alene eller på tom mage - noe som det ikke er så ofte man gjør. 

Han forteller også at det er forskjell på poteteten: Nypoteter har mindre innhold av den type stivelse om øker blodsukkeret. Og det kan være forskjell på potetsortene. 

Har presiserer også at om man har diabetes skal man ha individuell veiledning - det finnes ikke én diabetesdiett som gjelder for alle.