Mange eldre er dehydrerte

Eldre mennesker har mindre væske i kroppen enn yngre og de kjenner ikke tørste like godt som før. De kan også ha tilstander eller ta medisiner som øker risikoen for dehydrering. Selv tilstander som regnes som mindre alvorlige, kan føre til dehydrering hos eldre.

En artikkel som ble publisert i Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics i mai 2016¹ , viser blant annet til en studie som fant at 38 prosent av langtidssykehjemspasienter er dehydrerte, og ytterligere 30 prosent er på grensen til dehydrering. I den aktuelle studien ble 132 langtidsbeboere på 8 sykehjem i Nashville undersøkt. Disse hadde en gjennomsnittsalder på 83 år, gjennomsnittlig kroppsmasseindeks var på 25, og 79 prosent var kvinner.

I England har man gjort lignende funn. I studien "The Dehydration Recognition in our elders (DRIE)" var 20 prosent av eldre sykehjemsbeboere dehydrerte, og ytterligere 28 prosent var på grensen til dehydrering. Deltagerne her var 188 voksne med en gjennomsnittsalder på 86 år, gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 26 og 66 prosent var kvinner.

Les også: Halvparten av eldre sykehuspasienter er underernærte

Hvorfor er så mange dehydrerte?

Hvorfor er så mange eldre beboere på sykehjem i utviklede land dehydrerte? Begge de to studiene så på faktorer som kunne forklare dette. De forenlige faktorene forbundet med dehydrering i begge studiene var diabetes, dårlig nyrefunksjon og svekkede kognitive evner.

Forfatteren forklarer at mennesket er fysiologisk beskyttet mot dehydrering som følge av væsketap, og mot konsekvensene av dette. Blant annet utløses tørste, og reabsorpsjon av vann i nyretubuli øker, slik at urinen blir mer konsentrert og ytterligere væsketap begrenses. Det kan virke som om disse mekanismene svekkes eller blir borte etterhvert som vi eldes. Den kognitive sammenhengen med dehydrering beskrives ved at når vår normale fysiologiske respons svekkes, er det sannsynlig at vi blir mer avhengige av rutiner, vaner og sosial interaksjon for å sikre at vi drikker nok. Demens og begrensede kognitive evner forstyrrer rutiner og sosiale relasjoner. Dette kan føre til at vi drikker mindre, uten at det er et bevisst valg. Glemsomhet kan føre til at vi ikke husker når vi drakk sist, og til slutt mister vi bevissthet rundt behovet for å drikke. På toppen av det hele kan dehydrering forverre kognitiv funksjon - slik at det oppstår en ond sirkel.

Les også: Diabetes type 2 og demens

Andre risikofaktorer er ifølge British Nutrition Foundation:

• Problemer med å svelge
• Dårlig regulert diabetes
• Behov for langtidspleie
• Inkontinens
• Mangel på personell som kan hjelpe til ved måltidene
• Depresjon
• Medisiner
• Akutt sykdom

Les også vår pasientinformasjon om dehydrering

Tiltak

Bedre væskeinntak kan hos mange eldre gi bedre livskvalitet, redusere medisinbruk og forebygge sykdom. Selv mild dehydrering kan påvirke mental helse og føre til tretthet. Vanlige komplikasjoner til dehydrering er lavt blodtrykk, svakhet, svimmelhet og økt risiko for fall. Dehydrerte personer har også høyere risiko for liggesår og hudtilstander.

Følgende tiltak kan øke sjansen for at eldre sykehjemspasienter skal drikke mer:

• Personellet på sykehjemmet er bevisst at dette er en utfordring
• Gi drikke personen liker
• Sørg for at kaldt og friskt vann er tilgjengelig til enhver tid
• Tilby drikke regelmessig i løpet av dagen
• Hjelp personen å drikke om det er nødvendig
• Gi minst et glass drikke sammen med medisiner

Brus og kaffe kan føre til økt dehydrering. Vann er den beste tørstedrikken, men også melk og juice kan være alternativer. Dersom du selv oppdager at du drikker lite, kan du for eksempel legge inn alarm på smarttelefonen og slik få varsler gjennom dagen som minner deg på å drikke.

Frukt og grønnsaker er rike på væske og er fine mellommåltid. 

Barrierer

I tillegg til å avklare om eldre drikker nok, bør man få rede på om det er er bestemte grunner til at vedkommende ikke drikker nok. Kanskje kan - for eksempel - det å være redd for å ikke rekke frem til toalettet i tide, føre til at man drikker mindre.  

I fravær av grunnleggende fysiologisk beskyttelse mot dehydrering, trenger vi å forsikre oss om at eldre med risiko for dehydrering vet hvor mye de trenger å drikke, og at de vet at fravær av tørste ikke nødvendigvis betyr at de har drukket nok, skriver forfatteren av artikkelen vi viser til i innledningen.

Mulige inngrep som individuelle avdekkinger av barrierer til å drikke, opplæring, overvåkning, oppfordringer til å drikke, variasjon av drikke, regelmessighet, drikkeutvalg, og til og med behov for medisiner, kan være nødvendig. Som omsorgspersoner må vi vurdere hvordan vi kan oppmuntre til økt drikking blant personer med avtagende kognitiv funksjon, ved å støtte sosiale forhold, rutiner og gleden av å drikke, skriver han.