Blir magen bra med FODMAP?
Nær 15 prosent av oss har tidvis symptomer på irritabel tarm. En spesiell diett som består av å unngå tungt fordøyelige karbohydrater (FODMAP-dietten), er blitt omfavnet av mange. Men hva sier forskningen om effekten av FODMAP?

Av:
Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
21. feb. 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon kjennetegnet av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. Tilstanden IBS deles inn i diarédominert (IBS-D), forstoppelsesdominert (IBS-C) og blandet (IBS-M)
Årsaken er ukjent, men det finnes mange teorier. Man antar at det foreligger en økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger.
Forskning de senere årene viser at du kan redusere mageproblemene ved å unngå visse matvarer. Og mange sverger til et kosthold med FODMAP-reduserte matvarer.
Hva er FODMAP?
FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, og som blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.
Å følge en slik diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer, såkalte "FODMAP matvarer".
De siste årene er det blitt publisert mye forskning om FODMAP.
Økt livskvalitet
- Studier viser at en FODMAP-redusert kost har god effekt hos personer med irritabel tarm, men det har vært mangel på både placebo-kontrollerte studier, og studier som evaluerer biolgiske konsekvenser, sier Tonje Nesvik Hustoft, klinisk ernæringsfysiolog ved Stavanger universitetssjukehus og Stavanger Medisinske Senter.
Hun er førsteforfatter av en studie som ble publisert i 2016, der målet var å undersøke effekten av lavFODMAP-dietten på pasienter med irritabel tarm.
Studien er en randomisert, dobbeltblindet overkrysningsstudie.
- Studien ble utført ved Haukeland universitetssykehus, hvor vi inkluderte 20 personer med IBS-D eller IBS-M, sier Hustoft. Alle deltagerne fikk veiledning og startet på en lavFODMAP-diett som de fulgte i 9 uker.

Stor effekt
Etter tre uker på lavFODMAP-diett, fikk deltagerne et pulver de skulle blande i vann og supplere til dietten i ti dager. Pulveret var enten høyFODMAP (frukt-oligosakkarider) eller lavFODMAP (placebo).
Etter nye tre uker med FODMAP-redusert kost uten pulver, fikk deltagerne tilskudd igjen. Men denne gangen motsatt fra det de fikk den første gangen.
- Etter de første tre ukene så vi en signifikant og betydelig bedring i IBS-symptomer. I tillegg så vi også en bedring i symptomer som blant annet trøtthet, hodepine og kvalme, sier Hustoft.
Når forskerne sammenliknet effekt av høy (FOS: frukt-oligosakkarider) versus lav (placebo) FODMAP (supplert til dietten), så de en signifikant symptomforverring i respons til FOS.
Her var forskjellene imidlertid betydelig mindre en forskjellene mellom det opprinnelige kostholdet før studiestart og en lavFODMAP-diett etter de 3 første ukene.
- Dette kunne vi forvente med tanke på at det kun var 1 type FODMAPs som ble supplert til dietten, sier Hustoft.
Endret bakterieflora
En diett lav på FODMAP førte til en endring i bakteriefloraen og en reduksjon i totalnivå av kortkjedete fettsyrer, viser studien.
Hustoft forteller at noen få andre studier har evaluert effekt av en lavFODMAP-diett på mikrobiota, men her er resultatene ikke entydige.
- Dette er noe som må forskes på videre, siden eventuelle vedvarende endringer i sammensetning og funksjon av mikrobiota kan være uheldig, sier hun.
Hustoft forteller at lav-FODMAP-dietten er en krevende diett å sette seg inn i.
Dietten deles opp i to faser, der den første fasen - eliminasjonsfasen- består av å begrense inntak av alle FODMAPs.
Fase to handler om å reinnføre FODMAPs. Det er i denne fasen man skal forsøke å identifisere hvilke matvarer man reagerer på, samt i hvor store mengder. Målet er å individualisere dietten.
- Det er komplisert å begynne med, men min erfaring er at flertallet kommer relativt fort inni det. I reintroduksjonsfasen er det en del prøving og feiling, og det er individuelt hvor mye en kan ta tilbake i kostholdet, sier Hustoft.
- Noen ønsker helst ikke å gå igang med faste 2, siden de har fått en god symptomlindring som de ønsker å bevare. Men det er viktig å utføre begge faser for å unngå unødvendige restriksjoner i kosten, sier hun.
Ny hverdag
Hustoft sier at irritabel tarm er en tilstand som kan påvirke livskvaliteten i stor grad. Enkelte har problemer med å fungere på skole eller i jobb. Å endre kostholdet til å spise mat med lite FODMAPs, kan gi en ny og bedre hverdag for mange.
Hun sier et FODMAP-redusert kosthold er den beste symptomlindrende behandlingen som finnes i dag, men understreker at det trengs mer forskning for å undersøke de langsiktige konsekvensene av dietten.
Hun anbefaler mennesker med IBS til først å prøve enkle endringer - som å ta bort laktose eller endre fiberinnholdet i maten de spiser.
- Men for de fleste er det lav-FODMAP-dietten som må til, sier hun.
Annen forskning
Det kommer stadig nye studier om FODMAP.
En metaanalyse publisert i tidsskriftet Nutrition1 i januar 2018 konkluderer med at lavFODMAP-diett (LFD) øker livskvaliteten hos pasienter med IBS.
Forskerne inkluderte ni studier med totalt 596 pasienter i sin gjennomgang.
Målet med denne gjennomgangen var å systematisk vurdere effektene av LFD i forhold til symptomer, livskvalitet og sikkerhet hos pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS).
Denne meta-analysen fant bevis på kortsiktig positiv effekt av LFD hos pasienter med IBS. Men forskerne understreker at langtidsvirkningen av LFD bør undersøkes.
Placebo-studie fra England
I en annen studie publisert i tidsskriftet Gastroenterology2 i oktober 2017, har forskerne gjennomført en randomisert, placebokontrollert studie for å undersøke effekten av LFD for mennesker med irritabel tarm. Pasienter i alderen 18 til 64 år deltok.
Les mer om studien og hvordan den ble gjennomført i tidsskriftet Gastroenterology
Forskerne bak denne studien konkluderer med at lav FODMAP-dietten gir mindre symptomer (redusert symptomskåre) for pasienter med IBS, sammenlignet med placebo. De skriver at det ikke er klart om denne endringen i symptomer skyldes FODMAP-restriksjoner i sin helhet, eller om det er fjerning av enkeltkomponenter som gir effekten - som laktose.
- Schumann D, Klose P, et.al. Low fermentable, oligo-, di-, mono-saccharides and polyol diet in the treatment of irritable bowel syndrome: A systematic review and meta-analysis.. Nutrition 2018. DOI:10.1016/j.nut.2017.07.004 DOI
- Staudacher HM, Lomer MCE, et.al. A Diet Low in FODMAPs Reduces Symptoms in Patients With Irritable Bowel Syndrome and A Probiotic Restores Bifidobacterium Species: A Randomized Controlled Trial. Gastroenterology 2017. DOI:10.1053/j.gastro.2017.06.010 DOI