Menstruasjonssyklus: Hva er årsaken til blødningen?

Ved eggløsning (ovulasjon) har kvinner ett egg klart til befrukting. Dersom egget ikke befruktes, avstøtes livmorslimhinnens overflatelag omtrent 14 dager etter eggløsning - altså helt i begynnelsen av en ny menstruasjonssyklus. Egget er like før eggløsning omhyllet av flere cellelag. Størsteparten av dette cellelaget forvinner ved eggløsning slik at en sædcelle skal ha mulighet til å trenge inn i eggcellen og befrukte egget. Cellelagene som forsvinner fra egget, danner en slags celleklump som kalles det gule legemet (corpus luteum). Dette står ansvarlig for å produsere hormonene østradiol (den østrogentypen som regnes som den viktigste) og progesteron, hvor sistnevnte er det dominerende av de to hormonene. Skjer det en befruktning, vil det gule legemet fortsette å produsere disse hormonene slik at det ikke kommer en ny menstruasjon 14 dager etter eggløsningen. En gravid kvinne har altså så høye konsentrasjoner av østrogen og progesteron at hun ikke vil få menstruasjonen tilbake før etter fødselen.

Dersom egget ikke befruktes, degenererer (ødelegges) det gule legeme etter omtrent 14 dager og det blir en brå nedgang i progesteron- og østrogenkonsentrasjonen. Konsekvensen av dette blir at det utløser menstruasjon. Nedgangen i hormonkonsentrasjonen gjør at det blir sammentrekninger i spiralarteriene som forsyner livmorslimhinnen. Den reduserte blodtilførselen som da oppstår, gjør at livmorslimhinnen ikke får nok oksygen og næringsstoffer. Dermed vil overflaten av slimhinnen dø og nedbrytes. Når det så går hull på spiralarteriene, vil den blødningen som oppstår, rive med seg den døde slimhinnen. En menstruasjonsblødning består altså av både blod og slimhinnerester.