Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kvinnelige kjønnsorganer

Pubertet

Befruktningen, hva skjer?

Menstruasjonssmerter

Vil du vite mer

Menstruasjonssyklus

Funksjoner

NHI.no

En menstruasjonssyklus er det vi kaller perioden fra første dag man får blødning til neste blødning starter. Varigheten av en menstruasjonssyklus er i gjennomsnitt 28 dager, men den kan variere mye fra kvinne til kvinne. Yttergrensene for det som er normalt, er en syklus kortere enn 21 dager eller en syklus lengre enn 35 dager. Det kan imidlertid ta ett til to år fra første menstruasjon (kalles menarke) til menstruasjonen blir regelmessig.

Etter at en jente har fått menstruasjonen første gang, kan det ta opptil flere måneder før hun får den neste gang. I tillegg kan fysiske og psykiske forhold virke inn på syklusen i alle aldre. Den kan for eksempel utsettes ved stress eller utebli en periode hvis man går mye ned i vekt.

En blødning varer som regel fra 3-8 dager. Det er vanlig at jenter får sin første menstruasjon når de er mellom 11 og 15 år. Gjennomsnittsalderen er 13 år.

Menstruasjonssyklusen deles gjerne inn i tre faser:

Proliferasjonsfasen (follikulærfasen) (7 dager)

Antall dager kan variere, men her et det tatt utgangspunkt i en 28 dagers syklus.

Ved eggløsning (ovulasjon) har kvinner ett egg klart til befrukting. Dersom egget ikke befruktes, avstøtes livmorslimhinnens overflatelag omtrent 14 dager etter eggløsning - altså helt i begynnelsen av en ny menstruasjonssyklus. Egget er like før eggløsning omhyllet av flere cellelag. Størsteparten av dette cellelaget forvinner ved eggløsning slik at en sædcelle skal ha mulighet til å trenge inn i eggcellen og befrukte egget. Cellelagene som forsvinner fra egget, danner en slags celleklump som kalles det gule legemet (corpus luteum). Dette står ansvarlig for å produsere hormonene østradiol (den østrogentypen som regnes som den viktigste) og progesteron, hvor sistnevnte er det dominerende av de to hormonene. Skjer det en befruktning, vil det gule legemet fortsette å produsere disse hormonene slik at det ikke kommer en ny menstruasjon 14 dager etter eggløsningen. En gravid kvinne har altså så høye konsentrasjoner av østrogen og progesteron at hun ikke vil få menstruasjonen tilbake før etter fødselen.

Dersom egget ikke befruktes, degenererer (ødelegges) det gule legeme etter omtrent 14 dager og det blir en brå nedgang i progesteron- og østrogenkonsentrasjonen. Konsekvensen av dette blir at det utløser menstruasjon. Nedgangen i hormonkonsentrasjonen gjør at det blir sammentrekninger i spiralarteriene som forsyner livmorslimhinnen. Den reduserte blodtilførselen som da oppstår, gjør at livmorslimhinnen ikke får nok oksygen og næringsstoffer. Dermed vil overflaten av slimhinnen dø og nedbrytes. Når det så går hull på spiralarteriene, vil den blødningen som oppstår, rive med seg den døde slimhinnen. En menstruasjonsblødning består altså av både blod og slimhinnerester.

Hva er årsaken til blødningen?

I proliferasjonsfasen skjer det en gradvis stigning av østrogen i blodet. Dette fører til en gjenoppbygging av slimhinnen i livmoren som ble avstøtt. Nye kjertler og blodkar dannes. Slimhinnen blir ferdig gjenoppbygd i denne fasen.

Proliferasjonsfasen

Fasen begynner ved eggløsning, noe som betyr at det gule legemet produserer mye progesteron og østradiol. Hormonene stimulerer til produksjon av et glykogenrikt sekret og flere blodårer som er viktig som næring til fosteret, dersom det skulle skje en befruktning.

Sekresjonsfasen

Dannelsen av eggceller begynner allerede i fosterlivet til jentefostre. Ved fødselen har barnet omtrent 300 000 eggceller. Eggcellene modnes ikke ferdig i fosterperioden. Det er faktisk slik at de fleste eggcellene aldri gjennomgår full modning. Kun de eggcellene som gjennomgår eggløsning, vil være modne eggceller og dermed klare til befruktning. Eggløsning skjer først når en kvinne får sin første menstruasjon, og det vil derfor først da være mulighet for befruktning og graviditet.

I starten av en menstruasjon begynner omtrent ti eggceller å fortsette modningen fra stadiet de var på i fosterlivet. Det dannes flere cellelag rundt eggcellene, og disse omhyllede eggcellene kalles follikler. Det er oftest slik at det kun er én follikkel (den beste) som blir igjen, mens de andre degenererer. Det er da bare én follikkel som gjennomgår eggløsningen og kan befruktes. Det kan imidlertid skje at to eller flere egg gjennomgår eggløsning. Skjer dette med to egg, kan begge befruktes og vi får toeggede tvillinger. Modning av follikler skjer ved hjelp av hormonet FSH (follikelstimulerende hormon), mens eggløsning stimuleres av hormonet LH (luteiniserende hormon). Begge hormonene skilles ut fra hypofysen.

Modningen av eggcellen

Informasjon

Artikler

Templates

Menstruasjonssyklus: Proliferasjonsfasen

Vil du vite mer