Åndedrettet, pusten, ventilasjon: Utånding, ekspirasjon

Ekspirasjonen er en passiv prosess i hvile. Det vil si at muskelsammentrekninger ikke er nødvendig for å puste ut luft. Etter inspirasjonen slapper inspirasjonsmusklene av. Dette fører til at volumet i brystkassen reduseres og at trykket øker. Lungenes elastiske vev fører til at disse også reduseres i størrelse. Dette gir en trykkøkning i lungenes alveoler. Denne trykkøkningen vil etter hvert bli større enn atmosfæretrykket. Luften vil da strømme fra alveolene gjennom luftveiene og ut av kroppen. Ved fysisk aktivitet kan ekspirasjonen være en aktiv prosess. Musklene i bukveggen kan da kontrahere slik at trykket i bukhulen øker og diafragma presses oppover. I tillegg kan de indre interkostalmusklene trekke seg sammen slik at brystkassen senkes. Begge disse sammentrekningene fører til at volumet i brystkassen reduseres ytterligere. På denne måten kan utpustingen av luft foregå raskere.