Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Autonome nervesystem

Organer

NHI.no

Det autonome nervesystemet kan ikke kontrolleres med vår egen vilje. Hovedoppgaven til det autonome nervesystemet er å bidra til å opprettholde likevekt i basale kroppsfunksjoner. Det spiller blant annet en viktig rolle i kontrollen av kroppstemperatur, blodkarenes diameter, blodtrykk, åndedrett, fordøyelse. Dersom en sansecelle registrerer endringer i kroppens kjernetemperatur, vil det sendes en nerveimpuls i en nervefiber til et senter i hjernen, hypothalamus. Her sammenliknes kroppens temperatur med den biologiske termostaten som er satt til 37 °C. Hypothalamus vil da sørge for at kroppen iverksetter tiltak slik at temperaturen kommer tilbake på samme nivå.

Det er ikke bare hypothalamus som er viktig i forbindelse med mottak av sanseinformasjon og opprettholdelse av likevekt. Også sentra i hjernestammen og hjernebarken spiller en stor rolle. I motsetning til nervene som går ut fra ryggmargen, spinalnervene, og som har såkalte motoriske nervefibre som sender nerveimpulser til skjelettmuskulaturen, så sender de autonome nervefibrene nerveimpulser til glatte muskelceller, kjertler og hjertemuskelen. Vi deler det autonome nervesystemet inn i det sympatiske, det parasympatiske og det enteriske nervesystemet.

Det sympatiske nervesystemet aktiveres særlig i stressituasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende. Trener man, vil en aktivering i det sympatiske nervesystemet føre til flere endringer i kroppen, blant annet at:

Blodkarene til skjelettmusklene øker i diameter slik at mer blod kan fraktes til musklene

Blodkarene til fordøyelsesorganene reduseres i diameter slik at blodforsyningen der avtar

Luftveiene utvider seg slik at vi kan puste inn og ut større mengder luft

Disse endringene fører til økt tilførsel av oksygen og næringsstoffer til enkelte deler av kroppen og er nødvendige for at man skal kunne klare å arbeide hardt. Det sympatiske nervesystemet har imidlertid ikke bare betydning i stressituasjoner. Det er også viktig i opprettholdelsen av kroppens indre miljø, som for eksempel temperaturregulering. Sympatiske nervefibre kan nemlig sende nerveimpulser til hudens blodkar slik at diameteren kan reguleres.

Sympatiske nervefibre sender nerveimpulser til omtrent alle kroppens kjertler og glatte muskelceller. Nervene kommer fra ryggmargen i nivå med første brystvirvel til og med andre lendevirvel. Nervefibrene har sine cellekropper i sidehornet i ryggmargens grå substans. I motsetning til de motoriske nervene som går uavbrutt fra ryggmargen til skjelettmuskulaturen, er de sympatiske og de parasympatiske nervecellene (nevronene) delt i to nevroner på sin vei fra ryggmargen til perifere strukturer. Fra ryggmargen følger de sympatiske nervefibrene de motoriske nervene inn i spinalnervenes fremre rot. Deretter tar nervefibrene av i egne grener og ender i den sympatiske grensestrengen. Denne er en kjede av utvidede strukturer (ganglier) hvor nervefibrene danner en forbindelse til det neste nevronet. Herfra går nervefiberen til cellene den skal forsyne med nerveimpulser, som på fagspråket kalles å innervere.

Det sympatiske nervesystemet

I motsetning til de sympatiske nervefibrene som strekker seg til så å si alle kroppens kjertler og glatt muskulatur, strekker de parasympatiske nervefibrene seg kun til begrensede deler. Nervefibrene går i hovedsak til kroppens innvollsorganer. Av den grunn har det parasympatiske nervesystemet størst betydning for kroppens indre miljø over en lengre periode. Det er hovedsakelig aktivert når vi er avslappet og har en viktig funksjon i blant annet regulering av fordøyelse og vannlating. Det parasympatiske nervesystemet har ofte motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet. Et eksempel på dette er at parasympatisk stimulering senker hjertefrekvensen, mens sympatisk stimulering øker den.

De parasympatiske nervefibrene kommer fra ryggmargen og hjernestammen. I ryggmargen har nervefibrene cellekroppene plassert i nivå med andre til og med fjerde korsvirvel. Cellekroppene ligger i området mellom forhornet og bakhornet, nær der de sympatiske nervefibrenes cellekropper ligger i. Fra ryggmargen følger de parasympatiske nervefibrene de motoriske nervefibrene i spinalnervenes fremre rot og fremre gren. De parasympatiske nervefibrene følger spinalnervene et lite stykke, men forlater så disse og forløper deretter i egne grener til cellene de innerverer. De parasympatiske nervefibrene som kommer fra hjernestammen, har sine cellelegemer i ulike kjerner i hjernestammen. Nervefibrene inngår i fire av de tolv hjernenervene: nervus occulomotorius, nervus facialis, nervus glossopharyngeus og nervus vagus.

Det parasympatiske nervesystemet

Det enteriske nervesystemet er et nettverk av nerveceller som befinner seg langs hele tarmkanalen. Nervecellene har betydning i forbindelse med sekresjon og absorpsjon fra tarmslimhinnen samt regulering av den rytmiske sammentrekningen i tarmene og blodkarenes diameter. Det finnes både motoriske og sensoriske nevroner og i tillegg internevroner. Det enteriske nervesystemet kan påvirkes av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, men det kan faktisk også virke helt uavhengig av stimuli fra disse.