Det parasympatiske nervesystemet
I motsetning til de sympatiske nervefibrene som strekker seg til så å si alle kroppens kjertler og glatt muskulatur, strekker de parasympatiske nervefibrene seg kun til begrensede deler. Nervefibrene går i hovedsak til kroppens innvollsorganer. Av den grunn har det parasympatiske nervesystemet størst betydning for kroppens indre miljø over en lengre periode. Det er hovedsakelig aktivert når vi er avslappet og har en viktig funksjon i blant annet regulering av fordøyelse og vannlating. Det parasympatiske nervesystemet har ofte motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet. Et eksempel på dette er at parasympatisk stimulering senker hjertefrekvensen, mens sympatisk stimulering øker den.
De parasympatiske nervefibrene kommer fra ryggmargen og hjernestammen. I ryggmargen har nervefibrene cellekroppene plassert i nivå med andre til og med fjerde korsvirvel. Cellekroppene ligger i området mellom forhornet og bakhornet, nær der de sympatiske nervefibrenes cellekropper ligger i. Fra ryggmargen følger de parasympatiske nervefibrene de motoriske nervefibrene i spinalnervenes fremre rot og fremre gren. De parasympatiske nervefibrene følger spinalnervene et lite stykke, men forlater så disse og forløper deretter i egne grener til cellene de innerverer. De parasympatiske nervefibrene som kommer fra hjernestammen, har sine cellelegemer i ulike kjerner i hjernestammen. Nervefibrene inngår i fire av de tolv hjernenervene: nervus occulomotorius, nervus facialis, nervus glossopharyngeus og nervus vagus.