Nyhetsartikkel

Lungene

Alle celler i kroppen er avhengig av oksygen for å overleve. Lungene sørger for at kroppen får tilført det oksygenet vi trenger.

I gjennomsnitt trekker en voksen person pusten 15-20 ganger i minuttet, altså ca. 20 000 ganger per dag, og mer enn 6 millioner ganger per år. For hver gang vi trekker pusten inn, kommer oksygen inn i lungene. For hver gang vi puster ut, kvitter vi oss med avfallsstoffene - den brukte luften - karbondioksid.

En topptrent idrettsutøver kan trekke hele 40-60 åndedrag i minuttet, noe som utgjør 100-150 liter luft. En person med normal fysisk form, som sitter stille og trekker pusten 15 ganger i minuttet, har på samme tid pustet inn ca. 12 liter luft.

Signaler fra hjernen styrer pusten

Åndedrettsorganene utgjøres av nesen, halsen, luftrøret og lungene. Små flimmerhår i nese og hals fanger opp og beskytter deg mot bakterier og andre fremmede partikler som kommer inn i luftveiene når du puster. Flimmerhårene koster partiklene opp til nese eller munn, hvor de enten blir svelget, hostet eller nyst ut av kroppen. Luftveiene sørger for at luften får kroppstemperatur før den når lungene, og de fukter den inhalerte luften.

Sett forfra ligger lungene på hver sin side av brystbeinet, og de fyller brysthulen. Den venstre lungen er litt mindre enn den høyre lungen. Dette er fordi hjertet trenger plass. Pustingen blir styrt av et kontrollsenter i hjernen. Dette senteret sender signaler ned ryggraden din og til musklene du bruker for å puste. Disse signalene sørger for at pustingen går av seg selv, uten at du behøver å tenke på det. Når du puster inn, strammes musklene i mellomgulvet som beveger seg nedover. Når du puster ut, slapper de samme musklene av og mellomgulvet beveger seg oppover. Å puste ut krever vanligvis ingen innsats fra kroppen. Unntaket er når du er i en fysisk krevende aktivitet, eller hvis du har en lungesykdom. Dersom luften inneholder for eksempel giftige gasser, vil kroppen begrense hvor mye luft du puster inn.

Ville dekket et område større enn en tennisbane

Luften vi puster inn, kommer til i lungene via luftrøret. Luftrøret deler seg i to hovedrør som fører luften inn i høyre og venstre lunge. Høyre lunge deles videre inn i tre seksjoner, mens den venstre deles inn i to. Hver av disse er som en ballong som er fylt med en svampaktig masse.

De to "hovedrørene" som kommer inn i lungene, kalles bronkier. Disse forgreiner seg totalt 22 ganger videre, helt til de former mer enn 100 000 ørsmå rør kalt bronkioler. Bronkiolene er like tynne som hårstrå, og de ender opp i ansamlinger av små, runde luftsekker kalt alveoler. Totalt har vi mer enn 300 millioner alveoler i lungene. Hver av disse er ca. 0,3 mm. i diameter. Veggene i alveolene er svært tynne - omtrent like tynne som 1/50 del av et papirark. Dersom alle luftveiene og luftsekkene i lungene våre ble brettet ut og lagt flatt ned på bakken, ville de dekket over 80 kvadratmeter - et område større enn en tennisbane.

Veggene i alveolene er dekket av millioner av små blodårer. Disse kalles kapillærer. Oksygenet vi puster inn blir fanget opp av kapillærene, og via et nettverk av arterier og vener blir oksygenet fraktet til hjertet, som så pumper det oksygenrike blodet ut i kroppen.

Arbeidsforhold kan bidra til lungesykdom

Arbeidsplassen din kan bidra til utvikling av enkelte lungesykdommer. Før røykeloven trådte i kraft, var arbeid i utelivs- og restaurantbransjen hvor man var mye utsatt for tobakksrøyk, et godt eksempel på dette. Andre arbeidsforhold som kan bidra til lungesykdommer er:

  • Bakeindustrien. Noen utvikler allergi mot bestanddeler i mel eller tilsetningsstoffer. Dette forårsaker astma.
  • Elektronikkbransjen.
  • Arbeid hvor man bruker mye spraymaling og plast - disse kan inneholde skadelige stoffer.
  • Arbeid der du får kontakt med naturlig gumme (latex).
  • Gruvearbeid er forbundet med KOLS.
  • Arbeid med asbest.
  • Husdyrhold og fuglehold eller oppdrett av fugler.

Les også: Forhold på jobben kan føre til KOLS

Forurensning kan også være uheldig for lungene ved at vi puster inn gasser som kan være helseskadelige.

Les også:Forurensning gir dårligere løpsresultater.

Vanlige lungesykdommer

Det finnes en rekke sykdommer som kan ramme lungene. Blant de vanligste lungesykdommene er; astma, bronkiolittitt hos småbarn, kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS, lungekreft, yrkesrelaterte lungesykdommer, lungebetennelse, blodpropp i lungene, sarkoidose, tuberkulose. Hyperventilasjon er en vanlig plage, dette er som regel et utslag av angstanfall eller lignende. Tungpusthet er et symptom som det er viktig å ta på alvor.

En enkel måte å beskytte lungene mot en rekke skader og sykdommer på, er å unngå tobakksrøyk. Tjære og giftige gasser som inneholder blant annet karbondioksid og nitrogenoksid, ødelegger cellene i luftveiene, og slike skadelige stoffer kan på sikt føre til ukontrollert vekst av celler - som for eksempel lungekreft og strupekreft. En annen sykdom som ofte utløses av sigarettrøyking, er KOLS. Dersom du har begynt å utvikle KOLS, og slutter å røyke, kan dette forebygge ytterligere skade.

Se vår animasjonsvideo om røykeslutt.

For å ta vare på lungene gjelder samme råd som man gir for å ta vare på kroppen generelt:

Spis sunn mat, vær fysisk aktiv og unngå skadelige stoffer - særlig tobakk.

Vil du vite mer?