Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Stamceller - frontlinjemedisin

Organer

NHI.no

Medisinske forskere arbeider intenst for å avdekke hemmelighetene og behandlingsmulighetene som finnes i stamcellene. Disse cellene, til forskjell fra andre celler i kroppen - som hud og muskelceller, gjør mer enn bare å utføre en bestemt funksjon. De har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen. Denne enestående egenskapen betyr at disse cellene, dersom man har kontroll over dem, i fremtiden kan brukes til å behandle en lang rekke tilstander - fra skallethet til ryggmargsskader - ved å erstatte skadete eller syke celler.

Etter som forskerne lærer mer om stamcellene, får forskerne også bedre innsikt i hvordan fosteranlegg (embryo) utvikler ulike celletyper, vev og organer for å opprettholde liv. Fra embryonale stamceller har man kunnet dyrke frem nerveceller, hjerteceller, insulinproduserende celler, bruskceller, leverceller, beinceller etc. Dessverre finnes embryonale stamceller kun tilgjengelige fra de tidligste cellene (blastocyster) etter befruktningen av et egg. Forskningen foregår derfor først og fremst på stamceller som har kommet lenger i utviklingen og som dermed ikke har "ubegrensede" utviklingsmuligheter.

Forskningen på stamceller er fortsatt i et tidlig stadium. Selv om stamceller allerede anvendes på noen få områder, må forskerne overvinne en rekke hinder før de lærer hvordan man best kan bruke disse cellene for å bedre helsen til mennesker.

Stamceller er kroppens grunnleggende byggestener. Visse egenskaper gjør dem enestående i forhold til andre celler i kroppen. Stamcellene er:

 Som udifferensierte celler har ikke stamceller noen bestemt funksjon - f.eks. som cellene i armmusklene som hjelper deg med å løfte en pakke, eller blodceller i blodet som frakter oksygen. I stedet er stamceller å betrakte som nøytrale observatører som venter på å bli aktivisert. Selv om de er udifferensierte, kan de forvandles til spesialiserte celler. Tenk deg at du skal foreta reparasjoner i hjemmet ditt, og du har et stoff som du kan forvandle til de ulike materialer du trenger - fra tepper til maling til takplater. Dette enestående stoffet kan brukes til å ordne mange ulike problemer. Stamceller kan på samme måte være verdifulle når det gjelder reparasjoner av ulike deler av kroppen din.

 Til forskjell fra andre celler i kroppen, som vanligvis ikke lager kopier av seg selv, kan stamceller dele seg og formere seg om og om igjen. I laboratoriet kan stamceller formere seg over lang tid uten å bli spesialiserte. Forskerne kan få slike ikke-spesialiserte celler til å gro i laboratorieskåler, så skille ut grupper av dem og starte å gro nye celler inntil de har millioner av celler. Dette gjør at forskerne kan produsere massevis av ikke-spesialiserte celler til studier - og muligens for fremtidig bruk i medisinsk behandling.

Hva er stamceller?

Ikke alle stamceller er skapt likt. Egenskapen som stamcellene har til å utvikle seg til spesialceller, endrer seg ettersom fosteret utvikler seg. Stamceller kan være:

 I de tidlige stadiene etter befruktningen, like etter at sædcellen og egget smelter sammen og begynner å dele seg, oppfattes stamcellene som totipotente. Det betyr at disse cellene kan danne enhver type celle, inklusive dem som er nødvendige for at embryo skal utvikle seg til et menneske.

 Flere dager etter befruktningen når embryo begynner å utvikle seg, blir stamcellene pluripotente. Slike celler kan danne en hvilken som helst celle som finnes hos voksne, noe som gjør dem meget anvendelige. Til forskjell fra totipotente stamceller kan de ikke bli til celler som er nødvendige for at et embryo skal kunne utvikle seg til et menneske. Celler med liknende egenskaper finnes også i fostervev.

 Etter hvert blir pluripotente stamceller til multipotente stamceller - den typen som finnes hos voksne mennesker. Multipotente stamceller kan ikke lengre utvikle seg til alle eller de fleste celletyper. I stedet kan de utvikle seg til visse celletyper i et bestemt vev, organ eller system. F.eks. beinmarg-stamceller kan utvikle seg til alle typer blodceller som normalt produseres i beinmargen, og til bein, brusk og fettceller. Stamceller i hjernen kan bli til nerveceller og andre typer hjerneceller. Multipotente stamceller eksisterer i visse typer vev og organer i hele kroppen, inklusive i hjernen, blodårene, leveren, musklene og beinmargen. Forskerne tror at multipotente stamceller forblir udelte inntil de aktiviseres for å skape nødvendige nye celler, f.eks. etter en sykdom eller skade. 

Ulike typer stamceller

Selv om de ikke kan helbrede alle sykdommer, kan stamceller bidra i behandlingen av visse tilstander. De eneste stamcellene som idag brukes i behandlingen av sykdom, er blod-stamceller i beinmargen.

Til tross for at stamcelleforskningen foreløpig er i sin tidlige begynnelse, har leger brukt stamceller til beinmargstransplantasjoner i mer enn 40 år. Beinmarg inneholder bloddannende stamceller. Disse cellene produserer kontinuerlig oksygenbærende røde blodceller, hvite blodceller som hjelper til i kampen mot infeksjoner og blodplater som bidrar til å stanse blødninger. Beinmarg og stamcelletransplantater er nyttige i behandlingen av visse krefttyper, som 

 og noen medfødte immunforstyrrelser. Forskerne undersøker også om de kan brukes i behandlingen av f.eks. 

Cellegiftbehandling og strålebehandling som brukes til å behandle disse sykdommene, kan ødelegge beinmargen og gjøre kroppen ute av stand til å produsere nye blodceller som du trenger for å frakte oksygen og bekjempe infeksjoner. Stamcelletransplantater, som ikke er en kur mot selve kreftsykdommen, gir deg nye celler som kan gjenskape beinmargen.

De første beinmargstransplantasjonene ga beinmarg fra friske slektninger til en person som hadde en beinmargssykdom. Disse transplantatene, kalt 

, innebærer større risiko for komplikasjoner enn transplantater fra personens egen beinmarg (

). De allogene transplantatene vil inneholder lymfocytter som kan angripe kroppens normale vev.

Animasjon av allogen stamcelletransplantasjon

I nyere tid har man ved enkelte sykdommer kunnet transplantere beinmarg fra personens egen beinmarg etter at den er tatt ut av beinet, behandlet og frosset ned. Cellegiftbehandling og strålebehandling ødelegger så kreftcellene eller ødelagt vev i den fjernede margen, og den gjenværende friske margen blir transplantert tilbake til individet. I dag innebærer vanligvis behandlingen å bruke blod - fordi noen stamceller sirkulerer rundt i blodstrømmen - heller enn beinmarg. Dette kalles 

stamcelletransplantasjon av perifert blod

Animasjon av autolog stamcelletransplantasjon

Stamceller som brukes i behandling

Områder for mulig bruk av stamceller kan i fremtiden omfatte helt andre vev enn beinmarg og blodtransplantater. Stamcelleterapi, regenerativ medisin, kan bidra til å:

Fremtidig bruk av stamceller

Erstatte syke celler

Danne nytt vev

Utvikle nye medisiner

Lære om kreft og fødselsdefekter

Det vil ta tid å komme så langt at vi kan høste de mulige gevinstene av stamcellene. En lang rekke større utfordringer ligger foran forskerne i deres studier av stamcellene.

Hindre i stamcelleforskningen

Tekniske hinder

Etiske spørsmål

Juridiske begrensninger

Mye gjenstår å lære om stamceller, også om deres skadeeffekter. Å ta de i bruk i et større omfang i behandlingen av sykdommer og tilstander, ligger enda ganske mange år frem i tiden. Men hvis fremskrittene med blod- og beinmargstransplantatene er en pekepinn, kan stamcelleforskningen en gang i fremtiden kunne hjelpe mange mennesker. 

Stamcellene kan representere et betydelig fremskritt i sykdomsbehandlingen

, og de kan øke vår kunnskap om kroppens grunnleggende prosesser.

Det store ukjente

Forskningsgjennombrudd?

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår 