Tolvfingertarmen, galle og bukspytt: Enzymenes virkning på de ulike næringsstoffene

Karbohydrater: Nedbrytningen av karbohydrater foregår hovedsakelig ved hjelp av enzymet alfa-amylase i bukspyttet. Dette enzymet finnes også i spyttet i munnhulen, men det får ikke like stor effekt her som i tynntarmen. Årsaken til dette er at maten oppholder seg mye kortere tid i munnhulen slik at det er begrenset hvor mye enzymet får brutt ned.

Proteiner: Bukspyttet inneholder også mange enzymer som bryter ned proteiner, blant annet trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase A og B og elastase. Enzymene skilles ut som proenzymer, det vil si at de skilles ut i inaktiv form. Dette hindrer at enzymene bryter ned cellene i bukspyttkjertelen eller kjertelens utførselsganger på sin vei til tolvfingertarmen. Enzymet trypsin spiller en nøkkelrolle i og med at det aktiverer mange av proenzymene i tolvfingertarmen til aktive enzymer.

Fett: Nedbrytningen av fett foregår nesten utelukkende i tynntarmen. Enzymet pankreatisk lipase er her viktig. For at enzymet skal fungere optimalt, trenger det imidlertid hjelp av gallesalter.

Andre funksjoner: I tillegg til å inneholde enzymer som bryter ned maten, inneholder bukspyttet mye bikarbonat (HCO₃-). Dette fører til at bukspyttet blir basisk. Den sure maten som kommer fra magesekken til tolvfingertarmen, blir dermed nøytralisert slik at ikke slimhinnen i tolvfingertarmen skal bli ødelagt. Dessuten er den høyere pH-verdien viktig for at enzymene i tolvfingertarmen skal ha optimale arbeidsforhold.