Hvordan unngå kullosforgiftning?

Antall hendelser med kullosforgiftning øker om sommeren.

Dette er tiden da vi er ombord i båt eller hytte, skal grille, telte, campe eller dra på festival.

– Vårt budskap i sommer er at vi ønsker vi at folk skal være bevisste når de bruker for eksempel gassdrevne eller bensindrevet utstyr. Sørg for at utstyret er i orden, og at man bruker det slik det er tiltenkt – dermed vil ikke disse situasjonene oppstå, sier Stine Jevnehagen Moe, seniorrådgiver på Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.

Hva er kullosforgiftning?

Karbonmonoksid (CO, kullos) er en gass som verken lukter, smaker, har farge eller virker irriterende. Den oppstår som et resultat av ufullstendig forbrenning av organiske forbindelser, og gassen absorberes raskt og effektivt gjennom lungene. CO binder seg til hemoglobin  (CO-Hb) i de røde blodcellene i blodet.

Når man blir forgiftet av kullos, skyldes det blant annet at karbonmonoksid binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene og forhindrer oksygentransport - og kroppens organer får for lite oksygen. Forgiftning kan være svært alvorlig og føre til død. 

– Enkelt sagt vil karbonmonoksid, den gassen som fører til kullosforgiftning, gi en indre kvelning. Oksygen blir hindret i å nå cellene i kroppen, sier Jevnehagen Moe.

Lette symptomer på forgiftning kan være hodepine, svimmelhet og kvalme.

- Mer alvorlige symptomer er at man blir trøtt og søvnig. Vi vet det begynner å bli alvorlig om man besvimer eller får redusert bevissthet. 

– Og hvis man besvimer inn i en situasjon man ikke har mulighet til å redde seg ut fra, kan det føre til dødsfall, sier hun.

Sommertider

Giftinformasjonen har ikke oversikt over alle hendelser med kullos, men har et klart inntrykk fra henvendelser til den døgnbemannede vakttelefonen. 

– Giftinformasjonen erfarer at en del uhell som kunne vært forebygget og som ender med alvorlig kullosforgiftning, oftere kommer i sommersesongen, forteller Jevnehagen Moe.

– Dette kobler vi til ulike aktiviteter som vi vet kan assosieres med kullosforgiftning.

Eksempler på det er altså bruk av propandrevet eller bensindrevet utstyr i båt, hytte, telt eller campingvogn.

Kilden til det som gir kullosforgiftning kan komme fra mange ulike steder. Typisk er uvøren bruk av propanapparater, at det er noe feil med utstyret - at de ikke brenner slik som det skal. Ufullstendig forbrenning av for eksempel propan kan føre til kullos. 

– Folk bruker gassdrevne apparater til matlaging, oppvarming eller til kjøleskap. Kanskje bruker man et apparat utendørs som er ment å brukes ute, helt til det skjer et værskifte og man tar apparatet det med seg inn i et telt eller i en båt. Om ventilasjonen er begrenset, kan det oppstå farlige situasjoner.

– Det er feil bruk og feil utstyr som er problemet, sier hun.

Hvis man bruker utstyr riktig slik det er ment, vil ikke slike ulykker skje. Derfor bør du lese deg opp på eget utstyr og følge bruksanvisningen.

– Så lenge man bruker dette utstyret utendørs, er det lav fare for forgiftning, sier Jevnehagen Moe.

Et annet scenario er dette:

Man kan være i en hytte over lang tid med et gassdrevent kjøleskap som ikke fungerer. Det er ikke sikkert man merker at man blir forgiftet. Særlig ikke om man ligger og sover. 

– Hva med kull fra en grill?

– Fra kullgrill eller engangsgrill kan det dannes gasser. For eksempel irriterende gasser, som gjør at man ofte begrenser hvor mye man er i røyken. Men på grunn av at det kan være lav oksygentilgang i grill, kombinert med høy temperatur i kullet, kan det også dannes karbonmonoksid som kan føre til kullosforgiftning. Grill er ment for bruk utendørs, forteller Jevnehagen Moe.

Kom deg unna gassen!

– Hva skal man gjøre hvis man opplever forgiftning?

– Det er alltid viktig å komme seg unna kilden til gassen, og komme seg ut i frisk luft, sier Jevnehagen Moe.

Hva som skjer da vil være avhengig av mange faktorer: hvor lenge man har oppholdt seg i gassen, om man har noen andre risikofaktorer og hvilke symptomer man har. Det viktigste er å komme seg ut og har man mye symptomer må man ringe 113.

Det viktigste med all behandling er at pasienten får oksygen så tidlig som mulig for å hjelpe kroppen videre. 

Et annet viktig poeng er: Når man har kommet seg unna, skal man ta det med ro og unngå anstrengelser for ikke å bruke opp mer oksygen enn nødvendig. 

– Når det er behov for behandling?

– Det er ikke lett å sette en grense for når det er behov for behandling, men nedsatt bevissthet kan være en grense for om man trenger behandling. I de situasjonene der det er lette symptomer og ingen er trøtte og har besvimt, kan man ringe Giftinformasjonen å få hjelp til å vurdere om man har fått i seg karbonmonoksid.  

Her er eksempler på situasjoner som kan føre til kullosforgiftning, ifølge Giftinformasjonen: 

• Brann
• Grilling innendørs i telt, båt, campingvogn, bobil eller lignende
• Eksos fra kjøretøy i små rom med dårlig ventilasjon
• Bruk av bensin- eller dieselaggregater, betongskjærere og lignende i små rom med dårlig ventilasjon
• Bruk av propanbrennere i små rom med dårlig ventilasjon (for eksempel varmeapparater, hyttedusjer og gassdrevne kjøleskap). Ufullstendig forbrenning av propan (skyldes mangel på oksygen) kan gi store mengder karbonmonoksid. 
• Feil på propanbrennere kan føre til store mengder kullos