Nedgang i spermiekonsentrasjon hos vestlige menn

Antall spermier i vestlige menns sæd er betydelig redusert de siste 40 årene, konkluderer en stor studie publisert i Human Reproduction i 2017. Steven Mansell ved Medicus Trondheim mener det er grunn til å tolke resultatene med forsiktighet.

Spermiekonsetrasjonen hos menn fra Amerika, Europa, Australia og New Zealand har falt med mer enn 50 prosent på mindre enn 40 år, viser metaanalysen.

Forskerne bak studien mener også at hastigheten på tilbakegangen ikke avtar.

Les hele studien i Human Reproduction her

Dette har ført til store overskrifter og nærmest spekulasjoner i menneskets undergang.

Undergang?

- Hvis vi ikke vil endre måtene vi lever på og miljøet og kjemikaliene vi blir utsatt for, er jeg veldig bekymret for hva som vil skje i fremtiden, sier epidemiolog og førsteforfatter av studien, Hagai Levine, til BBC Health.

Levine samarbeidet med et team av forskere fra USA, Brasil, Danmark, Israel og Spania. De samlet funnene fra 185 spermtallstudier fra 1973 til 2011 og utførte deretter en såkalt meta-regresjonsanalyse.

Resultatene viste en nedgang i spermiekonsentrasjonen på 52,4 prosent og en nedgang på 59,3 prosent i totalt spermtall.

Studien gir ingen forklaring på hva som er årsaken til denne tilsynelatende nedgangen, men forfatterne mener den må knyttes til blant annet eksponering for kjemikalier som brukes i plantevernmidler og plastikk, fedme, røyking og stress.

- Ikke god nok studie

Steven Mansell (bilde) ved Medicus Trondheim mener derimot det ikke er grunn til å være for bekymret. Han mener studien fra Human Reproduction bygger på resultater fra en tid hvor spermieanalyser ikke var standardiserte og at man skal være forsiktig med å dra konklusjoner basert på publikasjonen.

Mansell er embryolog og har sin doktorgrad fra Universitet i Dundee relatert til mannlig fertilitet.

- God nok kvalitetskontroll på hvordan man teller spermiekonsentrasjon, kom først i 1994 og selv i dag viser kvalitetskontroller at spermieanalyser varierer betydelig mellom klinikker på samme spermieprøve. Studien er en metaanalyse som inkluderer forskning allerede fra 1973 – på et tidspunkt kvaliteten ikke var god nok, sier Mansell til NHI.no.

Reaksjonene på studien har vært sterke og skapt store overskrifter – også i Norge.

Mansell ønsker å dempe frykten:

- Det er trolig en nedgang i spermiekonsentrasjonen blant menn. Men for å si noe sikkert om dette, trenger vi global forskning med kvalitetskontrollerte studier over en tidsperiode på 40 år for å se om det virkelig er en nedgang, sier han.

Menn kan forebygge

Likevel er det grunn til å tro at både kvaliteten på spermiene og antallet har endret seg negativt.

- Vi sitter for mye, og vi er for lite fysisk aktive. Overvekt påvirker også fertiliteten, og at det er en nedgang i spermiekonsentrasjonen stemmer nok. Men å konkludere slik man gjør i denne studien, skal man være forsiktig med. Dette vet vi ikke sikkert, sier han.

- Er antall spermier en god markør for fertilitet?

- Nei, det er ikke det. En spermieanalyse er ikke god prediktor for mannlig fertilitet. De gangene det er nyttig, er om mannen har veldig få spermier eller ingen spermier i det hele tatt.

- Jeg tror ikke denne utviklingen vil øke. Om så vil ikke menn være fertile om 50 år, og det tror jeg er lite sannsynlig at skjer. Et bedre mål på mannlig fertilitet er å undersøke tiden det tar for par å bli gravid fra det tidspunkt de bestemmer seg for å få et barn – et måltall kjent som "tid-til-graviditet". Om man ser at det er en økning i dette måltallet, vil det gi en bedre indikasjon på fallende mannlig fertilitet - hvis man kontrollerer for kvinnelige faktorer.

DNA-skader

Avdekkes det dårlig kvalitet på spermiene, kan det gjøres tiltak.

- Antioksidanter kan beskytte spermiene hvis de har DNA-skader, sier Mansell.

Det kan være nyttig å undersøke for DNA-skader på forhånd for å optimalisere behandlingen eller i noen tilfeller unngå å sette folk på en behandling som ikke er nødvendig.

- I tillegg vil mer fysisk aktivitet, mindre overvekt og en generelt sunnere livsstil være med på å bedre kvaliteten på menns sæd. Vi ser at om vi gjør tiltak, kan situasjonen bedre seg etter en periode på tre måneder.

Mansell mener det er viktig å avdekke DNA-skader.

- DNA-skader er assosiert med dårlige fertilitetsrater, dårlig embryoutvikling, mislykket implantasjon og gjentatte spontanaborter, sier han.

- Ved å avdekke slike skader kan vi tilpasse behandlingen slik at pasienter med moderat til høy DNA-skade, men med normal spermiekonsentrasjon og bevegelighet, kan tilbys mikroinjeksjon istedenfor vanlig prøverørsbehandling, da dette har vist seg å gi bedre suksessrate.

- Vi gir dem også råd og behandling om hvordan de kan forbedre DNAet selv. Vi identifiserer områder i livet hvor de kan gjøre endringer i livsstil. Vi kan også gi antioksidanter der det er relevant, og vi kan undersøke for bakterier som kan påvirke sædkvaliteten, sier Mansell. 

Menns alder

Mansell sier også at vi må snakke mer om menns alder i fertilitetssammenheng.

- For menn over 40 år er det en nedgang i fertilitet, og dette snakkes det lite om. Barn av eldre fedre har økt risiko for kreft, autisme og schizofreni. Igjen er det spermiekvaliteten som er viktig. Kvaliteten sier mye, kvantiteten sier lite, sier han.