Sett bort fra pandemien: Dette er de ti største helseutfordringene i Norge

Oversikten over de ti største helseutfordringen i Norge i dag og i tiden framover er utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI). Analysen ble gjort før koronapandemien - og som i dag krever store ressurser.

- Det er de store, ikke-smittsomme sykdommene som dominerer bildet, og mange av de omtalte faktorene på listen er kjente risikofaktorer for disse sykdommene, sier leder ved Folkehelseinstituttets senter for sykdomsbyrde Simon Øverland.

Men analysen ble altså utarbeidet før koronapandemien lammet verden.

- Både innsats mot de store sykdomsgruppene og innsats mot nye helsetrusler og smittsomme sykdommer er grunnleggende deler av folkehelsearbeidet, men pandemien krever selvsagt store ressurser nå. Samtidig gjelder utfordringene som er omtalt i analysen fremdeles, og de vil fortsette å være viktige utfordringer fremover, sier Øverland.

Ti store utfordringer

Listen under og omtalen av helseutfordringen er hentet fra rapporten:"Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde? " fra FHI.

Risikofaktorene under er altså knyttet til store sykdomsgrupper med høy dødelighet og tap av friske leveår:

• Tobakk: Fortsatt er røyking den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. Røyking er en viktig risikofaktor for en rekke kreftformer, for kols og for hjerte- og karsykdom. Les også: Helseskader ved røyking
• Alkohol: Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, hjerneslag, enkelte former for kreft, hjertearytmier og gir høyt blodtrykk. Les også: Alkohol og kreftrisiko
• Kosthold: Dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene som hjerteinfarkt, hjerneslag,
  diabetes type 2, og flere former for kreft, samt for risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, høye blodlipider (kolesterol og andre fettstoffer i blodet), høyt blodsukker og høy kroppsmasseindeks. Les også: Sunt kosthold
• Fysisk inaktivitet: Fysisk inaktivitet er på samme måte som dårlig kosthold relatert til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, og flere former for kreft.
  Fysisk inaktivitet er også relatert til andre risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, høye blodlipider (kolesterol og andre fettstoffer i blodet), høyt blodsukker og høy kroppsmasseindeks. Les også: Inaktivitet - en folkesykdom
• Muskel- og skjeletthelse: Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og ofte nedsatt funksjon. De fleste vil i løpet av livet ha plager eller sykdommer knyttet til muskel- og
  skjelettsystemet. Les også: Fysisk aktivitet ved muskel- og skjelettlidelser
• Psykiske lidelser: Psykiske lidelser hos barn og unge er belastende for de det gjelder, og bidrar til økt sykdomsbyrde i samfunnet som helhet. Lidelsene kan få betydning gjennom hele livet, blant annet for arbeidslivsdeltakelse, rusbruk og tilstander der en person har flere ulike sykdommer eller lidelser
  samtidig (komorbiditet). Søvnvansker, mobbing og ensomhet blant unge er
  viktige risikofaktorer for psykisk uhelse og redusert livskvalitet.
• Egenskade og selvmord: Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død og særlig blant menn. Hvert år dør mellom 550 og 600 personer som følge av selvmord. For hvert selvmord er det mellom seks til ti etterlatte. Selvmord innebærer mange tapte leveår, betydelig forhøyet risiko for
  psykisk og somatisk sykdom samt økt dødelighet hos etterlatte, så vel som redusert arbeidsdeltakelse. Les også: Selvmord og selvmordforsøk
• Narkotika: Narkotikautløste dødsfall er den tredje hyppigste dødsårsaken blant personer under 50 år i Norge. De siste 10 årene har det i gjennomsnitt vært 195 slike dødsfall årlig i den aldersgruppa. Heroin har tidligere vært den hyppigste årsaken til narkotikautløste dødsfall. I 2016 oversteg narkotikautløste dødsfall fra andre opioider som legemidlene morfin, kodein og oxycontin samlet tallene for heroin-relaterte dødsfall.
• Utilsiktede skader: På tross av en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker de siste tiårene, vil skader og ulykker fremdeles være en folkehelseutfordring i Norge. Ulykker er en av de viktigste årsakene til død i yngre aldersgrupper.
• Luftforurensning. Luftforurensning har sammenheng med økt forekomst av for tidlige dødsfall, forverring av sykdom og kan ha betydning for utvikling av sykdom. Effekter på respiratoriske og hjerte-kar sykdommer er mest undersøkt og der vi i dag klarest ser en sammenheng med tidlig død og sykdom. Les også: Helsefarer ved luftforurensning

HUNT-tall om psykisk helse

HUNT forskningssenter har også undersøkt helseutfordringer i befolkningen og har utgitt " Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) "

Forfatterne bak rapporten skriver at psykiske lidelser er en av hovedårsakene til tap av helse i Norge. Tall fra NAV viser at det i perioden 2003–2015 har vært en økning fra 17 til 20 prosent i andelen mennesker som på grunn av psykisk lidelse har mottatt sykepenger. 

Videre kan vi lese i rapporten at: 

Det er økt forekomst av psykiske plager blant ungdom i Norge, og data fra Ung-HUNT bekrefter dette. For jenter var andelen som rapporterte betydelige angst- og depresjonssymptomer 20,9 prosent i Ung-HUNT (1995-97), mens denne andelen var 44,5 prosent i Ung-HUNT4 (2017-19).

Les også: Psykiske helseproblemer

Bedre hjertehelse

Når det gjelder hjerte- og karsykdom, blodtrykksendringer og kolesterol er det i Norge en nedgang på 21 prosent fra 2010 til 2017.

Ifølge forskerne bak HUNT-rapporten kan mye av dette tilskrives nedgangen i røyking.

Det er også observert en positiv nedgang i blodtrykk i befolkningen i Nord-Trøndelag fra HUNT2 til HUNT4. "Forskning tyder på at cirka 20 prosent av denne endringen skyldes at flere får bedre behandling for høyt blodtrykk, mens cirka 80 prosent skyldes en nedgang i gjennomsnittlig blodtrykk i befolkningen av usikker årsak".

Les også: God nedgang i antall hjerteinfarkt og slag

Overvekt og fedme

Økningen av ungdom med overvekt og fedme har økt over tid, viser HUNT-tallene: 
Andelen gutter med overvekt og fedme har økt fra 16 prosent til 23 prosent fra Ung-HUNT1 (1995-97) til Ung-HUNT4 (2017-19), for jenter fra 16 prosent til 24 prosent .

Tallene fra HUNT 4 viser at den sterke økningen av fedme i fylket har avtatt etter HUNT 3. 

Les også: Gode vaner - mindre overvekt