Å ta diabetesmedisinene regelmessig gir lavere risiko for hjerteinfarkt og slag

Diabetes type 2 er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Medikamentell behandling brukes blant annet for å redusere denne risikoen.

Men det er ikke nødvendigvis nok å få skrevet ut medisiner. En ny studie viser at hvor regelmessig personer med diabetes type 2 faktisk følger behandlingen over flere år, kan ha betydning for risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og annen hjerte- og karsykdom.

Studien er publisert i The Lancet Regional Health – Europe.

Fulgt i ti år

Forskerne fra Københavns Universitet brukte danske helseregistre til å undersøke 79 510 voksne som nylig hadde fått diagnosen diabetes type 2 og startet behandling med blodsukkersenkende medisiner.

Forskerne fulgte apotekdata måned for måned over en periode på ti år. På denne måten kunne de se hvordan medisinbruken utviklet seg over tid, fremfor å basere seg på hva pasientene selv oppga at de gjorde.

Deltakerne ble delt inn i tre grupper etter hvor regelmessig de hentet ut og brukte medisinen: 41 prosent hadde gjennomgående høy etterlevelse, 33 prosent hadde moderat etterlevelse, mens 26 prosent hadde lav etterlevelse over tid.

Personene med lav etterlevelse hadde 27 prosent høyere forekomst av alvorlige hjerte- og karhendelser sammenlignet med gruppen som i størst grad fulgte behandlingen.

Også gruppen med moderat etterlevelse hadde økt risiko, på rundt sju prosent.

Sammenhengen var særlig tydelig for hjerteinfarkt. Personer med lav etterlevelse hadde 45 prosent høyere forekomst av slik sykdom sammenlignet med personer med høy etterlevelse.

Lav etterlevelse var også forbundet med 24 prosent høyere forekomst av hjerneslag.

Størst utslag hos yngre

Forskerne fant et enda tydeligere utslag blant yngre voksne.

Hos personer som fikk hjerte- og karhendelser før fylte 55 år, var lav etterlevelse forbundet med 73 prosent høyere forekomst sammenlignet med høy etterlevelse.

Forskerne peker på at diabetes type 2 i yngre alder kan innebære en særlig stor samlet risiko for hjerte- og karsykdom gjennom livet. Tidlig og vedvarende behandling kan derfor være spesielt viktig.

Handler ikke nødvendigvis om å glemme medisinen

Studien viser også at personer med lav etterlevelse oftere hadde andre forhold som kan gjøre det vanskeligere å følge behandlingen.

De hadde blant annet større sannsynlighet for å bo alene, ha lavere inntekt og ha andre kroniske sykdommer.

Forskerne understreker derfor at manglende medisinbruk ikke nødvendigvis handler om at pasienten «glemmer» medisinen. Økonomi, sykdomsbyrde, bivirkninger, livssituasjon og andre praktiske eller helsemessige forhold kan spille inn.

Forskerne tok hensyn til flere slike faktorer i analysene. Selv etter justering for disse faktorene var lavere etterlevelse forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdom.

Viser en sammenheng – ikke nødvendigvis årsak

Studien er en såkalt nasjonal kohortstudie basert på registerdata. Det betyr at forskerne har undersøkt sammenhenger mellom medisinbruk og senere sykdomshendelser, men ikke gjennomført en randomisert studie der pasientene ble tilfeldig fordelt til ulike grader av medisinbruk.

Resultatene kan derfor ikke bevise at det er den manglende medisinbruken alene som fører til økt risiko.

Det er mulig at andre forskjeller mellom gruppene også bidrar til resultatene, selv om forskerne forsøkte å ta hensyn til flere kjente risikofaktorer.

Behandling må følges opp over tid

Forskerne mener resultatene viser behovet for mer enn bare å skrive ut riktig medisin.

Personer som har problemer med å ta medisinen regelmessig, kan trenge individuell oppfølging for å finne ut hva som gjør behandlingen vanskelig å gjennomføre.

Det kan for eksempel dreie seg om bivirkninger, kompliserte behandlingsregimer, kostnader eller andre utfordringer i hverdagen.

Studien understreker dermed betydningen av at helsepersonell ikke bare spør om pasienten har fått medisinen, men også om behandlingen faktisk fungerer i hverdagen.