Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Strevsomt arbeid gir økt hjerterisiko

Søvnhygieniske råd

Vil du vite mer

Arbeidstid og helse

NHI.no

Referanser: Lie Sigstad J, Gulliksen E, et al. Arbeidstid og helse. En systematisk litteraturstudie. Statens arbeidsmiljøinstitutt 2008. 

Jenny-Anne S. Lie, Line Arneberg, et.al "Arbeidstid og helseOppdatering av en systematisk litteraturstudie", STAMI-rapport Nr.1 (2014) 

Det viser en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fra 2008 som har kartlagt hva lange arbeidsdager og skiftarbeid gjør med helsa vår.

Det er forskerne Jenny-Anne Sigstad Lie og Anthony S. Wagstaff ved STAMI som sammen med ytterligere fire kolleger står bak rapporten. De har gått systematisk gjennom omtrent 450 fagartikler innen temaet og konkluderer ikke uventet med at lange arbeidsdager og nattarbeid påvirker helsa vår på mange måter.

En ny gjennomgang fra STAMI av forskning på området ble også gjort i 2014. Hovedkonklusjonen er den samme som seks år tidligere: "Andel av arbeidsstokken som arbeider skift øker - og dette gir konsekvenser for helse og velvære for stadig flere mennesker. Helseproblemene kan skyldes forstyrrelser i både fysiologiske, psykologiske og sosiale døgnrytmer".

En av fire ansatte i Norge jobber skift eller turnusarbeid, og tall fra SSB viser at antallet er stadig økende. 

Skal vi tro rapporten fra STAMI som ble utgitt i 2008, fører lange arbeidsdager til en gradvis reduksjon av yteevnen vår. Dette fører igjen til økt risiko for ulykker. Kort oppsummert kan lange arbeidsdager og ukurante arbeidstider gi økt risiko for psykiske plager, samt plager som muskel- og skjellettsykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Også natt- og skiftarbeid gir de samme risikoene: økt fare for ulykker og økt risiko for psykiske plager og hjerte- og karsykdommer. Muskel- og skjelettplager, mage- og tarmplager, enkelte kreftformer, spontanabort og nedsatt fruktbarhet kan også bli et resultat av nattarbeid og lange dager på jobb.

Risikoen øker

Faren for at det skal skje ulykker på arbeidsplassen øker dramatisk med lange dager, slår forskerne fra STAMI fast. En studie fra Japan illustrerer dette. Den viser at japansk pleiepersonell som jobber 2-skiftsordning (12-timers skift) har tre ganger så stor risiko med innsovningsproblemer som de som jobber om dagen. Risikoen for dårlig søvnkvalitet er også doblet for de som jobber 12-timers skift.

For kort søvn kan føre til endringer i stoffskifte, dårligere humør, nedsatt reaksjonstid og mer helseplager. Produksjonen av” søvnhormonet” melatonin er vanligvis på topp om natten og lav om dagen. Ved nattarbeid vil hormonets normale døgnvariasjon endres.

Forstyrrende søvn

Trolig er det også er en sammenheng mellom alder og nattarbeid. Jo høyere alder, jo dårligere er evnen til å hente seg inn etter et nattskift. En studie fra Sverige blant svenske lokomotivførere viser at den negative effekten av nattarbeid er størst blant eldre arbeidstakere. De eldste arbeiderne veksler oftere mellom søvnfaser, har flere oppvåkninger og hyppige vannlatinger som forstyrrer søvnen.

STAMI konkluderer med at alle studier som handler om skiftarbeid og nattarbeid fant negative psykiske reaksjoner knyttet til å arbeide om natta. Både ny og eldre forskning viser at skiftarbeidere har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn dagarbeidere. Likevel er det lys i tunnelen: Det går an å redusere den negative virkningen av skiftarbeid ved å tilby fleksible løsninger som igjen fører til at den enkelte arbeidstaker føler seg mer selvstendig.

Øker med alderen

STAMI-rapporten fra 2014 framhever følgende momenter til det å jobbe lange dager:

Ny forskning bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger.

Brystkreft er den mest studerte kreftformen, og de fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økt risiko ved nattarbeid. Nye studier viser økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk.

Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet, og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen.

Det er fortsatt klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis det ofte arbeides lange uker.

Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Lange arbeidsdager kan gi helseplager

Lange arbeidsdager kan gi helseplager

Vil du vite mer