Bestemor får ofte luftveisinfeksjoner
Er du bestemor til barnehagebarn? Da har du kanskje merket at luftveisinfeksjonene kommer oftere enn før? En ny norsk studie viser at bestemødre ofte tar støtet, men blir belønnet med bedre psykisk helse.
Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
11. juni 2026
Mange småbarnsforeldre er avhengige av hjelp fra besteforeldre for å få hverdagen til å gå opp. Men hvem betaler egentlig prisen når bestemor stiller opp?
I ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) har forskere undersøkt hvordan det å få barnebarn påvirker helse, inntekt og arbeidstilknytning.
Studien tyder på at kvinner som blir bestemødre, ofte reduserer arbeidsinnsatsen og får lavere inntekt enn kvinner på samme alder uten barnebarn.
Men de rapporterer også om færre psykiske plager og bedre livskvalitet enn de som ikke har barnebarn.
Les også: Å passe barnebarn gir økt helsegevinst
En mulig forklaring er at nærheten til familien gir økt sosial kontakt, mening i hverdagen og en tydelig rolle i livet.
Kan gi flere infeksjoner
Men selv om den psykiske helsa blir bedre med små barn, øker sjansen får snørr, hoste og vond hals. Når barnebarna begynner i barnehagen, tar de med seg viruset hjem.
Besteforeldre som tilbringer mye tid med barnebarna, blir naturlig nok mer eksponert.
Og dette får bestemor kjenne på kroppen - i større grad enn bestefar.
To år etter barnebarnet er født går nesten én av fire bestemødre til legen med en slik infeksjon, mot omtrent én av åtte bestefedre. Det er en stor økning sammenlignet med tiden før barnebarna.
Reduserer arbeidstid
Studien viser også at kvinner som blir bestemødre, oftere reduserer yrkesaktiviteten og får lavere inntekt enn kvinner uten barnebarn. Effekten var tydeligere hos kvinner enn hos menn.
Dette kan tyde på at bestemødre i større grad enn bestefedre tar ansvar for praktisk omsorg og barnepass.
– Besteforelderrollen kan by på mye glede og mening, og det er fullt forståelig at mange ønsker å jobbe mindre for å få mer tid med barnebarna. Samtidig bør samfunnet anerkjenne det ulønnede omsorgsarbeidet dette kan utgjøre. Særlig når kostnadene ser ut til å være så skjevt fordelt mellom bestemødre og bestefedre, sier Maria Lyster Andersen, doktorgradsstipendiat på Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet i en nyhetsmelding fra FHI.
- Lyster Andersen M, Kaldanger Hart R, et.al. The cost of caring: Gendered health and labor market effects of grandparenthood. PNAS 2026. www.pnas.org