Ekstrem varme er helseskadelig - hva er kroppens grenser?

Dette året har sommeren vært den varmeste som er registert, med maksimumstemperaturer flere steder på nær 50°C. Noe som har tvunget folk til å holde seg inne for å unngå heteslag. Og mange har dødd på grunn av den høye temperaturen.

Klimaforskerne forteller oss at klimaendringene med global oppvarming vil fortsette, og hetebølger vil påvirke folk i tiår fremover. Men hvor mye varme tåler kroppen vår? Effekten av varme på kroppen er velkjent: den belaster hjertet og nyrene, forårsaker hodepine, forstyrrer søvnen og bremser kognisjonen. I ekstreme tilfeller kan heteslag føre til multiorgansvikt, en dødelig medisinsk nødsituasjon. 

Nature News¹ lister opp følgende effekter av eksponering for høye temperaturer:

• Hjernen. Varme forårsaker svimmelhet og besvimelse hvis kroppen er dehydrert. Det kan også forstyrre søvnen, noe som reduserer en persons evne til å fokusere og lære.
• Hjertet. Når kroppen varmes opp, utvider blodårene seg, noe som senker blodtrykket. Hjertet pumper hardere og raskere for å opprettholde bevisstheten, noe som kan forårsake hjerteinfarkt hos personer med hjerte- og karsykdommer.
• Lungene. Varm luft forverrer luftveissykdommer som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom, og forårsaker pustevansker.
• Nyrene. Dehydrering senker blodtrykket, noe som kan begrense blodstrømmen til nyrene. Dette kan kutte oksygentilførselen deres og forårsake skade. Langvarig eksponering for ekstrem varme kan føre til kronisk nyresykdom.

Varmens effekt på nyrene kan være forklaringen på den høye forekomsten av kronisk nyresykdom blant unge landbruksarbeidere i land som El Salvador, India og Pakistan². Disse arbeiderne tilbringer timer i varmen, ofte uten tilgang til vann.

Hetebølger er spesielt farlige for sårbare mennesker - inkludert eldre mennesker, nyfødte og de med underliggende tilstander som diabetes og hjertesykdom. Barn under ett år sliter med å klare seg fordi termoreguleringssystemet deres ikke er fullt utviklet. Og eldre mennesker, spesielt de over 75 år, sliter med å kjøle seg ned fordi svettekjertlene deres blir mindre følsomme for hjernens kjemiske signaler.

Både i USA og Europa så man denne sommeren økt forekomst av varmerelaterte sykdommer.

Men hvor mye hete tåler mennesket? Det finnes ingen klar temperaturgrense ifølge Nature News¹. Delvis fordi varmen påvirker oss forskjellig, blant annet knyttet til grad av luftfuktighet. Ved høy luftfuktighet svekkes svettefunksjonen. Forskerne har innført en parameter som kombinerer temperatur og luftfuktighet, wet-bulb temperaturen. De har beregnet at den kritiske wet-bulb temperaturen for mennesker er 35°C³. Ved denne grensen kan en frisk person kun overleve i cirka seks timer fordi ingen varme går tapt fra kroppen gjennom svette eller stråling, noe som fører til heteslag hos selv de sunneste menneskene.

6. juli som var verdens varmeste dag noensinne, nådde wet-bulb temperaturen 27°C i land som Italia og Spania.

Men sannsynligvis er wet-bulb grenseverdien klart lavere enn 35 grader fordi denne verdien tar ikke i betraktning at mennesker er i aktivitet. Mye forskning pågår for å avklare dette.

I rike områder av verden er nok air condition den mest effektive strategien til å kjøle folk ned, men det krever strøm som jo er i ferd med å bli en mangelvare. Andre tiltak er å dusje kroppen med kaldt vann for å få ned kroppstemperaturen. Endringer i kleskoden er også et viktig tiltak, vi bør skifte til lettere og kjøligere klær.

Problemet med heten er størst i fattige land nær ekvator. Disse landene mangler mange av de ressursene vi i den rike delen av verden har til å håndtere varmen.

Er du interessert i å lære mer om varmens påvirkning på mennesket, ta vår quiz om heteslag.