Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Har du tatt oppfriskningsvaksinen din?

NHI.no

Ikke alle vaksiner du får som barn, gir beskyttelse livet ut.

For å opprettholde beskyttelsen mot flere av sykdommene du ble vaksinert for som barn, bør du ta oppfriskningsdoser etter at du er blitt voksen.

- Vi anbefaler at voksne frisker opp vaksinene hvert tiende år, sier Jeanette Stålcrantz, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Dette gjelder vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

Anbefalingen gjelder for alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise.

Årsaken til anbefalingene fra FHI er både for å opprettholde individuell beskyttelse, men også for flokkbeskyttelse.

- Stivkrampe smitter fra jordsmonn, og ikke mellom mennesker. Derfor er det viktig å ha individuell beskyttelse. For de andre sykdommene er det i tillegg viktig med høy vaksinasjonsdekning fordi sykdommer som vi har kontroll over i Norge i dag (som polio og difteri) kan komme tilbake dersom vaksinasjonsdekningen er for lav, sier Stålcrantz.

Per i dag finnes det ingen god oversikt over hvor mange voksne som frisker opp vaksinene sine.

- Men vi har en følelse av at dette er noe folk flest ikke tenker så mye på. Det er gjerne når folk skal ut og reise at det kommer opp som et tema. Det er heller ingen automatikk i at fastlegene minner folk på at de må revaksinere seg. Dette må folk ta initiativ til selv, sier hun.

Oppfriskingsvaksine - hvorfor?

Grunnvaksinasjonen får barna ved 3,5 og 12 måneders alder. Oppfriskning blir gitt i 2. kl og 10. klasse.

Man vet ikke eksakt hvor lenge grunnvaksinen varer etter siste vaksinasjon i 10. klasse. De ulike komponentene gir ulik varighet av beskyttelse. Personer som er grunnvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.

- Anbefalingen om oppfriskning hvert tiende år er for å sikre at det til enhver tid er beskyttelse, forteller Stålcrantz.

Blant annet vet man at beskyttelsen mot stivkrampe avtar gradvis etter vaksinasjon. Ifølge FHI har de få meldte tilfellene av stivkrampe de senere årene vært hos eldre personer med usikker vaksinasjonsstatus.

Hun forteller at det er flere eldre som ikke engang er blitt grunnvaksinert.

For eksempel startet man allmenn vaksinasjon mot stivkrampe og polio i Norge først i henholdsvis 1952 og 1956.

- Vi anbefaler at alle uvaksinerte eldre får grunnvaksinasjon med tre doser for å få beskyttelse. Skal du ta en oppfriskningsvaksine, må du ha tatt grunnvaksinen med tre doser først. Hvis ikke er oppfriskingen uten effekt, sier hun.

Er du usikker på om du er vaksinert, kan du sjekke når ulike vaksiner ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet her

Du kan gå til fastlegen din og drøfte dette der, eller henvende deg til et reisevaksinekontor.

 kan du sjekke hvilke vaksiner som er registrert på deg selv og dine barn under 16 år. I tillegg kan du skrive ut vaksinasjonskort på norsk og engelsk. Mine vaksiner er en tjeneste som leveres av Folkehelseinstituttet. Innlogging skjer via helsenorge.no

Beskyttelsen avtar gradvis

Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelsessymptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernebetennelse og kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1957, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil 10 prosent døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykdommen er fremdeles utbredt i flere land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst

Difteri er en nese-halsinfeksjon som skyldes difteribakterier. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter 2. verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet.

Stivkrampe skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.

Kikhoste er en langvarig (6-12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom - nær 100 prosent fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. Den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfeller død.

Her er oppfriskningsvaksinene du trenger:

Har du tatt oppfriskningsvaksinen din?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon