Hva er den vanligste blodtypen?
Er det nødvendig å vite sin egen blodtype?
Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
5. nov. 2020
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
De to blodtypesystemene som har størst betydning, kalles AB0 og Rhesus.
- Omtrent 48 prosent av den norske befolkningen har blodtype A
- 40 prosent har blodtype 0
- 8 prosent har B og
- 4 prosent har AB.
85 prosent av den norske befolkningen er Rh+ (positiv), mens 15 prosent er Rh- (negativ). Dette er uavhengig av AB0-typen.
Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.
- Det er i prinsippet ikke nødvendig å kjenne til sin egen blodtype. I akutte situasjoner der det er nødvendig med blodoverføring, vil det først bli gitt universalblod (blodtype 0), forteller Ingard Løge, spesialist i almenmedisin og redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).
- Deretter blir det tatt blodprøver for å sikre at blodmottaker får riktig blodtype, sier han.
I AB0-systemet finnes blodtypene 0 (null), A, B og AB. I Rhesus-systemet skilles det mellom Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). Disse to systemene virker sammen. Du kan enten være A Rh+ eller A Rh-, B Rh+ eller B Rh-, o.s.v. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.
Les mer om blodtyper og hvorfor kroppen lager antistoffer mot blodtyper her