Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva tenker vi selv om helsa vår?: Pengebruk og privatisering

Frode Jahren forteller at vurdering av egen helse varierer tydelig med sosial status.

- Det er etablert kunnskap at ulikhet i helse henger nært sammen med sosial ulikhet. Helsebarometeret viser at opplevd helse varierer like tydelig med sosial ulikhet, sier han til NHI.no.

Annonse

Jahren forteller at over 40 prosent vil ha mer effektiv pengebruk i helsevesenet. Det er lite oppslutning om privatisering, også blant borgerlige velgere.

- Overraskende mange mener at helsevesenet bør bruke penger mer effektivt. Omtrent like mange som mener at det bør brukes mer penger. Flere kvinner enn menn vil bruke mer penger og jo lavere utdanning, jo mer penger vil man bruke. I helsedebatten bør politikere og byråkrater tørre å diskutere effektivisering, det er oppslutning om dette blant folk. Norge har sammenliknet med andre and vært delvis skånet for denne debatten siden vi har og har hatt god økonomi, sier Jahren.

Funnene fra undersøkelsen viser også at det er liten støtte til private helsetilbud, også blant borgerlige velgere.

- Diskusjon om privatisering tar relativt stor plass i helsedebatten. Dette til tross for at det er liten oppslutning om privatisering, også blant borgerlige velgere, sier han.

- Hvorfor trenger vi en slik undersøkelse som Helsebarometeret?

- Vi mener det var behov for en undersøkelse som tar pasientens perspektiv. Vi ville vite hva pasientene mener om norsk helsevesen på godt og vondt. Vi tenker å fortsette med å lage et slikt helsebarometer hvert annet år og på den måten få tidsserier på hvordan befolkningens syn på egen helse og på tilstanden i helsevesenet utvikler seg. Dette tror vi vil gi nyttig kunnskap, sier Jahren.

Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg (bildet), direktør for Folkehelseinstituttet ,var også tilstede under konferansen for å fortelle om hvilket datagrunnlag vi har for å studere forekomst, årsaker og konsekvenser av sykdom - og effekten av tiltak. Et godt datagrunnlag er viktig for å bedømme om det skjer overbehandling eller feil behandling, og for å vurdere om prioriteringene mellom forebygging og ulike typer behandling er gode.

Annonse
Annonse