Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvem kan bli organdonor?

NHI.no

Mange har spørsmål om hva som skal til for å bli organdonor, men noen synes det er vanskelig å finne svar på det de lurer på.

- Vi får endel tilbakemeldinger fra folk som har vært hos fastlegen, og ikke fått gode svar på det de lurer på om organdonasjon. Det mange lurer på er om de er for gamle til å bli organdonor, om de har sykdommer som utelukker organdonasjon, eller om kreftsykdom er et hinder for å bli organdonor. Noen har fått til svar at de må gjennom en grundig utredning før man kan si ja til at de blir organdonor, dersom de for eksempel har kreft. Men det er helt unødvendig, sier Troels Mathisen (bildet) som er informasjonssjef ved Stiftelsen Organdonasjon.

- Alle kan si ja til å bli organdonor. Når det kommer til donasjon, så vil hvert enkelt tilfelle bli vurdert. På samme måte som du som pasient ikke trenger å vite noe om behandling av beinbrudd når du brekker beinet, trenger du heller ikke å vite om dine organer kan brukes ved en eventuell organdonasjon. Det er det helsepersonell som arbeider med dette, som avgjør. Tidligere utelukket kreftsykdom organdonasjon, men vi har i den senere tid fått informasjon fra Rikshospitalet om at også enkelte krefttilfeller kan bli organdonor, sier Mathisen.

Det er kun personer som dør av en hode- eller nakkeskade (ulykke, blodpropp eller blødning), og som blir behandlet i respirator på et av landets 25 donorsykehus, som kan bli donor. Dessuten må en rekke medisinske krav være oppfylt. Organdonasjon er mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall.

- Men alle kan si ja til å bli donor, det bestemmer du selv. Du må skriftlig eller muntlig ha gitt ditt samtykke. Det holder at du har sagt ifra til dine pårørende, sier Mathisen.

Alle kan si ja

Noen synes det er utfordrende at det er de pårørende som blir spurt i tilfeller der organdonasjon kan være aktuelt.

- Da er det viktig å være klar over at de pårørende blir spurt, men ikke om deres holdning til organdonasjon. De blir spurt om avdødes holdning til organdonasjon. Noen argumenterer med at de pårørende likevel kan si nei på grunn av egne holdninger, men det skjer svært sjelden. Det skal mye til for å gå imot ønskene til den avdøde. Når pårørende sier nei, er det som regel fordi de ikke visste hva avdøde mente om organdonasjon, sier Mathisen.

Reell avslagsprosent der donasjon var aktuelt på sykehuset er 26 prosent. Bare fire prosent av disse tilfellene er fordi avdøde var imot donasjon. Mye av det andre skyldes usikkerhet, at de ikke vet hva avdøde mente og derfor sier nei.

- Det holder å si det til sine nærmeste, de skal bekrefte 

 vilje. Man kan også fylle ut et donorkort eller laste ned donorkort appen. Det er et bevis på at du har sagt fra. Dersom de finner kortet på sykehuset, er det dette som gjelder. Et slikt kort gjør det også enklere for helsepersonell å ta samtalen med pårørende siden man da vet at pårørende er kjent med avdødes vilje. Det viktigste er likevel å si fra til sine nærmeste, sier Mathisen.

Her kan du registrere deg som organdonor.

Usikkerhet kan gi nei

Systemet for organdonasjon i Norge er svært enkelt - og det med god grunn.

- Vi nordmenn er veldig glade i systemer og register. Når vi sier at det ikke er behov for noe register, synes mange det er rart. Vi ser at land med register ikke har flere donorer enn oss. Hvis vi har et Ja-register, kan det å ikke registrere seg der tolkes som et nei, selv om vedkommende bare hadde glemt eller ikke rukket å registrere seg. Slik kan et register faktisk øke andelen nei til donasjon.

I det nye donorkortet skriver du under på at du donerer organer og vev. De livreddende organene er: Hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel. Eksempler på vev er hornhinne, bensubstans og hud. Selv om vev ikke er et livreddende organ, og omfatter andre prosedyrer enn organdonasjon, kan dette være til hjelp for mange mennesker. For pasienter med en syk eller skadet hornhinne, kan en transplantasjon bety at man får synet tilbake.

Har du flere spørsmål om organdonasjon? På nettsidene til Stiftelsen Organdonasjon finner du 