Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kortison

Vil du vite mer

Legemidler og sol

NHI.no

Inntak av enkelte legemidler kan medføre uønskede lysreaksjoner hvis du utsetter deg for sterk sol. Disse bivirkningene betegnes som fotosensibilisering, det vil si at legemidlet gjør huden din ekstra følsom for sollys.

I Norge er sollyset i lavlandet vanligvis ikke tilstrekkelig for å utløse slike bivirkninger. Oftest kreves høyere lysdoser, som kan oppleves når vi soler oss for første gang om våren når huden er lite pigmentert, i påskefjellet eller ved sjøen - der sollyset forsterkes ved refleksjon fra snø og vann - i solarier og ved opphold i Syden.

Se opp for påskesola

Lysreaksjoner ved legemiddelbruk gir gjerne typiske hudforandringer. De viser seg som oftest som en solforbrenning med rød hud, vabler (elveblest), hevelse og blemmedanning. Disse ses først og fremst på hud som er direkte utsatt for sollys, som oftest ansikt, nakke, hals, hender og føtter. Hudforandringene kan også spre seg til tilgrensende hud som ikke utsettes for direkte sollys, som underarmer og legger. Disse sistnevnte reaksjonene presenterer seg ofte som betent hud med fortykkelse av huden og avskalling. Hudreaksjonene ledsages av brenning, stikking, svie, kløe, smerte.

Utslett

Selv om det er mange legemidler som kan være fotosensibiliserende, er det til vanlig et begrenset antall legemidler som kan volde problemer. Det dreier seg i første rekke om en del antibiotika (tetasyklin, doksysyklin, ciprofloksacin, ofloksacin, sulfametoksazol), midler mot diabetes (glibenklamid, glipizid), et allergimiddel (prometazin), vanndrivende midler (tiazider, furosemid), et antidepressivum (doksepin), og noen betennelsesdempende midler (ketoprofen, naproksen, piroksikam).

P-piller fører svært sjelden til utslett hvis du oppholder deg i sola, men hos enkelte kan det oppstå pigmentflekker, 

, etter flere måneders bruk. Et godt råd er at du prøver deg forsiktig frem med tanke på soleksponering for å se om du er blant de som får slike reaksjoner.

Risikoen for fotosensibilisering øker jo sterkere sollys du utsetter deg for. Noen legemidler gir uønskede lysreaksjoner først etter gjentatte solbad.

Hvilke legemidler gir fotosensibilisering?

Dersom du bruker et eller flere legemidler som kan gi lysreaksjon, bør det iverksettes forebyggende tiltak for å hindre at du får utslett. I samråd med legen din må det avgjøres om du kan stanse bruken av det aktuelle legemidlet, eventuelt skifte over til et annet preparat. Dette bør skje senest 1-2 uker før du f.eks. skal på Syden-ferie.

Dersom det ikke er mulig å stoppe bruken av legemidlet, må du begrense solmengden du utsettes for. Det kan oppnås ved å unngå den sterkere middagssolen mellom klokken 11.00 og klokken 13.00. Solbeskyttelse med skyggelue, solbriller eller krage reduserer innfallende stråling ytterligere. I tillegg må du bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor, og den må påføres flere ganger daglig.

Vær oppmerksom på at solstråler (UV-A) trenger gjennom vindusglass, bilruteglass og tynne tekstiler, slik at fotosensibilisering kan opptre innendørs, ved bilkjøring og i påkledd tilstand. Kun en del av det ultrafiolette lyset reflekteres og spres av vanndråper og iskrystaller, slik at fotosensibilisering også kan inntre ved skydekke.

Forebygging

Skulle du likevel få en hudreaksjon, er det vanligvis tilstrekkelig behandling å bruke en kortisonsalve eller -krem samt eventuelt fuktige, kjølende omslag. Unntaksvis kan det være nødvendig å gi deg 

I noen tilfeller kan en slik lysreaksjon medføre varige pigmentforandringer i huden (den blir mørkere), og unntaksvis kan det gi arrforandringer og bortfall av pigment i huden (den blir lysere).

Behandling

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Dermatol [ta]+AND+32[vol]+AND+73[page]

Kutlubay Z, Sevim A, Engin B, Tüzün Y. Photodermatoses, including phototoxic and photoallergic reactions (internal and external). Clin Dermatol 2014;32: 73-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Chem Immunol Allergy [ta]+AND+97[vol]+AND+167[page]

Glatz M, Hofbauer GF, Phototoxic and photoallergic cutaneous drug reactions. Chem Immunol Allergy 2012;97: 167-79. 

Zhang AY, Drug-induced photosensitivity. Medscape. Last updated June 12, 2014. 

Selvåg E. Legemidler og sol. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1860-1. 

Karlsmark T, Sachs C, Kjeldsen HC. Lægemidler og sol. Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.04.2017. 

Selvåg E. Clinical drug photosensitivity. A retrospective analysis of reports to the Norwegian adverse drug reactions committee for the years 1970 - 94. Photodermatol Photoimmunol Photomed 1997; 13: 21 - 3. 

Hölzle E. Chemical photosensitivity. Photodermatoses and light reactions. Stuttgart: WVC, 2003. 

Holsen DS. Flora og efflorescenser - om planter som årsak til hudsykdom Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1665 - 9. 

Thune P, Jansen C, Wennersten G, Rystedt I, Brodthagen H, McFadden N. The Scandinavian multicenter photopatch study 1980 - 85: final report. Photodermatol 1988; 5: 261 - 9. 