Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Livsstilssykdommer: Endringer i sykdomsbildet

Omkring år 1900 var de hyppigste dødsårsakene i USA lungebetennelse/influensa, tuberkulose og diaré/tarminfeksjoner. Smittsomme infeksjonssykdommer stod for cirka 60 prosent av alle dødsfall. På dette tidspunkt var hjertesykdom og kreft rangert som nummer fire og åtte på dødsstatistikken. Fra 1950-tallet skyldes de fleste dødsfall hjertesykdom, kreft og andre ”slitasjesykdommer”. I våre dager kan 60 prosent av alle dødsfall tilskrives slitasjesykdommer.

Annonse

Livsstilssykdommer opptrer senere i et individs liv og trenger lengre tid for å kunne bli årsak til død. Det er i våre dager blitt mulig. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snaut 50 år. Fra 1900 steg levealderen jevnt til om lag 70 år i 1950 og om lag 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet. I 2019 var forventet levealder for kvinner 84,7 år og for menn 81,2 år.

De samme endringene har vi sett i resten av Europa og i USA. Gjennomsnittlig levealder har økt med 25-30 år. Store infeksjonssykdommer er utryddet. Barnedødeligheten er blitt dramatisk redusert. Svært få i Europa er i våre dager underernærte. Økonomisk vekst har spilt en viktig rolle i denne utviklingen, det samme har politiske tiltak innenfor utdannelse, sanitære forhold, folkehelse, vaksinasjoner og etablering av velferdstiltak. Motsatt har industrialiseringen og velferden ført til sterk økning i forekomsten av kroniske sykdommer. Medisinske fremskritt har på mange områder begrenset den økte dødeligheten av kroniske sykdommer. På den annen side har økningen i kroniske sykdommer ført til en betydelig merbelastning på landenes helsetjenester og dramatiske utgiftsøkninger.

Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis cirka 40 prosent og 25 prosent av alle dødsfall i Norge. Forekomsten av overvekt og diabetes type 2 øker. Omtrent 30 prosent av de voksne er nå overvektige eller fete. Flere hundretusen nordmenn behandles for høyt blodtrykk og høye blodfett-verdier.

Likevel, i 2020 vurderer 79 prosent av befolkningen sin egen helse som god.

Annonse
Annonse