Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Lurt å ta en dupp etter lunsj

Å bli sigen etter lunsj, er noe alle har kjent på. Forskere har undersøkt hva en "powernap" gjør med den kognitive yteevnen.

Sove, powernap, lur
Å ta en liten blund i løpet av dagen kan gjøre at du yter bedre.

Av:

Marthe Lein, journalist.

Sist oppdatert:

10. juli 2018

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Faktisk hevder forskere fra University of Pennsylvania at en dupp på en time etter lunsj, gjør at den kognitive kapasiteten til eldre menn forbedrer seg betraktelig - som om de var fem år yngre.

Annonse

Å legge seg ned for å sove etter lunsj, er kanskje ikke spesielt gunstig om du skal imponere kolleger eller sjefen. Men skal vi tro forskerne bak denne studie1, er det ikke så dumt med tanke på yteevnen.

Les mer om studien her

Forskerne fant ut at en kort dupp om ettermiddagen forbedrer folks mentale kapasitet, tenkning og minne.

Forskerne studerte 3.000 eldre kinesere og så på om de som ofte tok ettermiddagsdupp, hadde bedre resultater på mentale tester.

Mennene ble delt i fire: De som ikke tok en blund på dagtid, og de som tok enten en kort (kortere enn 30 minutter), moderat (over 30 minutter) eller lang (over 90 minutter) blund etter lunsj.

Resultatene viste at det å ta en blund var signifikant forbundet med bedret kognitiv funksjon. Å ta en moderat blund hadde best effekt. Men også de som tok en kort blund hadde betydelig forbedret kognitiv funksjon enn de som ikke sov i det hele tatt.

  1. Li J, Cacchione P, et.al. Afternoon Napping and Cognition in Chinese Older Adults: Findings from the China Health and Retirement Longitudinal Study Baseline Assessment . Journal of the American Geriatrics Society 2016. doi.org
  2. Milner C, Cote K. Benefits of napping in healthy adults: impact of nap length, time of day, age, and experience with napping. Journal of sleep research 20019. doi.org
  3. Goldschmied J, Cheng P, et.al. Napping to modulate frustration and impulsivity: A pilot study. Personality and Individual Differences 2015. doi.org
Annonse
Annonse