Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Machomenn går sjelden til lege

NHI.no

Statistikken viser at kvinner skal leve omtent fem år lenger enn menn. Til tross for helseproblemer, tar mange menn sent og ofte motvillig kontakt med helsevesenet. 

 - Dette handler om dype kjønnsroller. Menn er ikke oppdratt til å ta var på sin egen helse, sier professor Ulla-Britt Lilleaas til Nhi.no 

Hun jobber ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Agder og leder et prosjekt som heter ”Det sterke kjønns sårbarhet – omsorg, behandling og maskulinitet” ved Universitetet i Agder. 

Lilleaas sier at menn tradisjonelt har vært mer knyttet til jobben enn kvinner. 

- Det er ikke lett å være hjemme fra jobb på grunn av sykdom og i et maskulint miljø er det noe kjerringaktig ved å oppsøke lege. Statistikken viser også at kvinner oppsøker legen langt oftere enn menn. 

Dette henger trolig sammen med at forventet levealder til kvinner er høyere enn hos menn: Flere mannfolk enn kvinner oppsøker legen for sent. 

En ny amerikansk studie viser også at middelaldrende menn med sterke maskuline idealer er minst villig til å oppsøke forebyggende helsetjenester. 

Studien som viser at ”machomenn” hopper over egen helsesjekk, er foretatt av den amerikanske forskeren Kristen W. Springer, professor i sosiologi ved The State University of New Jersey. 

At menn unngår i det lengste å oppsøke lege er en kjent årsak til at menn har dårligere helse enn kvinner, men også studien til Springer og hennes kolleger viser at dette er sterkt knyttet til maskulinitet. Det er menn som legger stor vekt på dette imaget som sjelden forebygger egen helse ved å oppsøke lege. Studien står omtalt på hjemmesiden til the American Sociological Association. 

Maskulint å droppe lege

Forskerne har brukt materialet fra en studie med navn Wisconsin Longitudinal Study – en stor studie som omhandler utdannelse, karriere, helse og aldring av kvinner og menn som gikk ut av Wisconsin high schools i 1957. Studien er fulgt opp i 1964, 1975, 1992 og 2004. 

1000 middelaldrende menn inngår i Springers studie der forskerne har sett på mennenes maskuline selvbilde, sosioøkonomiske status og om hvorvidt de oppsøkte lege for å få en generell helsesjekk, influensavaksine og prostataundersøkelse. Studien prøver å gi et svar på hvorfor menn har lavere levealder enn kvinner selv om de i mange tilfeller har høyere sosioøkonomisk status. 

Tidligere forskning viser at høy sosioøkonomisk status henger sammen med god helse. Resultatene fra denne studien vrir resultatene i en litt annen retning: menn med tradisjonelle maskuline idealer kan få høy status på jobb Dette kan igjen komme i konflikt med det å oppsøke lege. 

Jobbstatus

Lilleaas sier at en rekke studier bekrefter funnene til de amerikanske forskerne. - Menn jeg har snakket med i min forskning, skryter av at de aldri har vært borte fra jobben. For mange menn er det ikke mandig å gå til legen, sier hun. 

Hun mener det er kvinnene som tar ansvar for familiens helse – fordi de er oppdratt til dette. 

- Menn sier de ikke kan så mye om helse, og de har ikke nok kunnskap om symptomer. De sier også at de ikke får nok informasjon fra helsevesenet. 

Lilleaas har følgende eksempel: En mann som har hatt hjerteinfarkt, sier han ikke kjente symptomer på forhånd, men bare stupte i skiløypa. 

- Når jeg snakket nærmere med disse mennene, viste det seg at de hadde hatt symptomer likevel. De var slitne, hadde alt for mye å gjøre på jobben og noen kjente til og med brystsmerter, men tok ikke tegnene alvorlige, sier Lilleaas, og fortsetter: 

- Tenk på føflekk kreft. Det er flest kvinner som rammes av dette, men det er flest menn som dør av det. 

Kvinnene tar ansvaret

Den store taperen i dette bildet er selvsagt mannen. 

- Vi har satt kvinnehelse på dagsorden lenge. Når det gjelder menn, har vi sett på mannen som et menneske, ikke som kjønn som handler forskjellig, sier Lilleaas. 

I sine forskningsprosjekter har hun ikke funnet store forskjeller blant yngre og eldre menn. - Vi har intervjuet yngre menn med kreft. De sier det samme som eldre menn: de har ventet for lenge med å oppsøke legen. De sier også at de unngikk å vise sine nærmeste hvordan de hadde det, fordi de ville skåne familien. 

Igjen er dette et tegn på at menn er oppdratt til å være tøffe og sterke og føler plikter i forhold til forsørgerrollen. 

Hun mener disse ulikhetene kjønnene i mellom nå må tas på alvor. I tillegg må gutter og menn oppdras til ta mer ansvar for familiens og sin egen helse. Mens kvinner må ta mindre ansvar og overlate noe av ansvaret til mannen. 