Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vold mot kvinner

Kampen for et trygt liv - intervju med Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet

Vold mot kvinner: Kampen for et trygt liv

Hvorfor går de ikke?

Voldtekt: På feil sted, til feil tid, med feil mann - intervju med professor i kvinnehelse - Berit Schei.

Voldtekt, intervju

Overgrep mot eldre

Barnemishandling

Vil du vite mer

Menn som slår

NHI.no

Familien og ekteskapet skal være en trygg havn. Et rom hvor du finner trygghet, gjensidig respekt og kjærlighet. I noen familier og forhold kan slik kjærlighet virke som en utopi. Kjærligheten er der kanskje, men frykten og volden tar overhånd.

- Hvorfor slår noen menn sin kjæreste, kone eller samlivspartner? Det finnes det ikke noe entydig svar på. Bak volden finnes flere og sammensatte årsaksforhold. Mange menn som kommer til behandling ved Alternativ til Vold, tenker at volden er et resultat av at de mister kontrollen. Gjennom behandlingen erfarer de fleste at volden heller er knyttet til kontroll, eller et forsøk på å gjenopprette opplevelsen av kontroll etter at den føles tapt. At volden ikke handler om kontrolltap er ikke dermed det samme som at volden er planlagt og kalkulert på forhånd. Vi ser at volden er knyttet til avmakt, og tror at volden handler mer om å håndtere denne følelsen, enn om aggresjon, sier Marius Råkil. Han er psykologspesialist og direktør av stiftelsen Alternativ til Vold (ATV).

Råkil er også redaktør av boken ”Menns vold mot kvinner”, som ble publisert i 2002. 

Det finnes ikke et klart og enkelt bilde av "den voldelige mannen", men det finnes flere fellestrekk som fagpersonene som jobber med dette, kjenner igjen. 

- Det handler mye om hva slags selvbilde og selvoppfatning han har, om egne livserfaringer knyttet til vold - både i oppveksten og i voksen alder. Det handler også om kulturforskjeller. Da tenker jeg ikke bare på kulturforskjeller knyttet til at man har en annen etnisitet, men kulturen du har vokst opp med innad i familien, og i ditt miljø, sier Råkil.

Alternativ til Vold definerer vold slik: 

”Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil".

Menn som bruker vold mot sine nærmeste, er veldig ulike - på alle måter. Både i forhold til sosial stilling, utdanning og økonomi. 

Råkil minner om at det ikke bare er menn som slår. Noen ganger er det kvinnen som er voldsutøver i et forhold. Det er vanskelig å si hvor utbredt dette er, ettersom det finnes få studier som har sett på dette. 

- Det finnes studier som argumenterer for at kvinner utøver like mye vold som menn, men ved fysisk vold som gir alvorlige skader, er menn i et klart overtall, sier Råkil.

- Hvorfor går ikke mannen, fremfor å slå?

- Det finnes sannsynligvis noe felles hos menn som slår, og hos kvinner som blir slått. Det handler om kjærlighet og tilknytning. Skammen rundt volden knytter dem også sammen. Noen menn vil heller bli i et forhold med mye problemer, enn å gå. De er redde for ensomheten. Når vi møter menn som slår, forklarer de ofte innledningsvis sin voldsbruk som en reaksjon på hva partneren sier og gjør. Gjennom dette legger han ansvaret for volden på partneren. Hans opplevelse kan da være at det er partneren som har et problem som det må gjøres noe med. Å legge skylden for volden på henne kan redusere hans ønske om, eller behov for, å gå ut av forholdet, sier Råkil. 

Frykter ensomhet

Volden kan både fortsette og eskalere i forholdet etter at samlivsbruddet er et faktum. For mange kvinner er bruddfasen en særlig farlig periode.

- Dette er velkjent og beskrevet i faglitteraturen. Det varierer om volden eskalerer. I noen relasjoner slutter volden når forholdet tar slutt. En faktor som kan bidra til at volden fortsetter, er når paret fortsatt må samarbeide om felles barn. Dette kan føre til at kontrollen og volden fortsetter. I andre parforhold fortsetter volden gjennom at mannen forfølger og truer kvinnen også etter at forholdet er slutt, sier Råkil.

Samlivsbrudd - men fortsatt vold

Ofte kan man lese om menn som lover bot og bedring, uten at dette skjer. Kan en voldsutøver forandre adferd, og slutte å bruke vold?

- Absolutt. Vår erfaring er at dette ikke nødvendigvis er lett, men menn kan definitivt endre adferd. Halve jobben er å slutte å bruke vold. Den andre halvparten dreier seg om å finne andre måter å håndtere vanskelige følelser på, og trene på dette. Vi har svært god erfaring med dette. Behandlingen som tilbys i ATV handler først og fremst om å ta både mannen og volden på alvor. Gjøre både mannen som et helt menneske, og volden konkret og synlig, og se hva den handler om for den enkelte, sier Råkil.

De fleste av de som får problemer med voldelig adferd, og som kommer til Alternativ til Vold for å få behandling, har selv opplevd vold som barn.

- Vi jobber med å kartlegge volden og utvikle mannens opplevelse av ansvar for egne voldshandlinger. "Det er mitt adferdsmønster, og mitt problem. Det er jeg som må jobbe med å få slutt på volden." Det handler om å være et voksent menneske og ta et voksent ansvar. Noen ganger fortsetter forholdet, andre ganger ikke. Det er ikke noe mål for oss at forholdet skal fortsette eller avsluttes. Vår oppgave er å hjelpe han med å slutte å bruke vold, sier Råkil.

Kan endre adferd

Tilbudet til ATV er frivillig. Omtrent halvparten av de som kontakter ATV, tar kontakt selv. Den andre halvparten er henvist av andre profesjonelle, via mannen, partneren eller barna. I Norge er det få som dømmes til psykoterapeutisk behandling for voldsproblemene sine.

- Gjennom å være et frivillig behandlingstilbud, fanger vi sannsynligvis opp voldsutøvere som ikke fanges opp av andre instanser. De fleste av de som kontakter oss, har ikke vært i kontakt med politi eller andre offentlige instanser. Dersom flere ble dømt til behandling, ville kanskje flere fått tilbud om hjelp, men her er det også noen etiske dilemma. Kvinner som utsettes for vold, vil kanskje føle at krenkelsen de har opplevd, burde straffes med fengsel, og at det ikke er "nok" om mannen "bare" blir dømt til behandling. Behandling og straff tjener to ulike formål. Straff handler om at samfunnet tar stilling til og reagerer på den krenkelsen volden representerer for den utsatte. Behandling handler om mannens personlige prosess, sier Råkil.

Fortsatt er det behov for mer forskning på dette området, både for å se på langtidseffekten av slike tiltak, og hva som er virksomme og mindre virksomme elementer i de behandlingsmetodene som blir brukt.

Alternativ til Vold (ATV) ble opprettet i 1987. De var først i Europa med et behandlingstilbud til menn som har volds- eller aggresjonsproblemer, rettet mot samlivsparter. ATV er nå et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. ATV er en privat stiftelse med finansiering både fra det offentlige og fra ulike prosjektfinansieringsinstitusjoner.

Menn som slår: Straff eller behandling?

Vil du vite mer