Informasjon

Narkolepsi

Narkolepsi er en kronisk søvnsykdom med symptomer som økt søvnighet og anfall med unormal søvntrang på dagtid.

Årsaker

Normal søvn

Normal søvn foregår etter et bestemt mønster. I den første timen av søvn hos voksne avtar hjerneaktiviteten gjennom å passere flere stadier, og den går inn i "langsom bølge søvn" (SWS), som påvises ved målinger av den elektriske aktiviteten i hjernen (EEG). Etter en periode med SWS øker hjernens elektriske aktivitet til den når en tilstand der den elektriske aktiviteten likner den i våken tilstand. Denne fasen er ledsaget av hurtige øyebevegelser (rapid eye movements, REM) og dyp avslapping av musklene i armer og bein. Vekkes du i denne fasen, vil du som oftest fortelle at du var midt i en drøm.

Denne vandringene mellom ulike søvnstadier gjentar seg fire til fem ganger i løpet av en natt. For hver ny runde blir det stadig mindre SWS og stadig lengre perioder med REM-søvn. Dette søvnmønsteret reguleres fra flere sentra i hjernen som sender signaler seg imellom. Ett av signalstoffene heter hypokretin.

Søvnen ved narkolepsi

Ved narkolepsi er REM-søvnen forstyrret. Personer med narkolepsi beveger seg raskere enn vanlig over i REM-søvn når de sovner. De ulike symptomene som katapleksi, søvnlammelse og hypnagoge hallusinasjoner kan alle forklares ved endringer i REM-søvn.

Det er funnet at de fleste med narkolepsi har nedsatte mengder av hypokretin i hjernevæsken (spinalvæsken). Hypokretin synes å ha en rolle ved å stabilisere bevissthetstilstanden og holde oss våkne. Reduserte mengder hypokretin kan forklare de hurtige overgangene fra våkenhet til REM-søvn, og dermed også forklare de øvrige symptomene forbundet med narkolepsi.

Det er funnet en økt forekomst av narkolepsi hos personer, spesielt barn, som fikk vaksine mot svineinfluensa (Pandemrix-vaksinen). Årsaken til dette forstår man ikke, men antar at vaksinen kun er en av flere medvirkende faktorer.

Forrige side Neste side