Norske barn oppsøker ofte skadelig innhold på nett

Norske barn er svært avanserte i sin nettbruk, de får mye frihet fra foreldrene til å utforske nettet og er selvstendige nettbrukere. Norske barn kan å utnytte den positive siden av internett, men det finnes også en bakside:

Et forskningsprosjekt der også Norge har deltatt, viser at 42 prosent av norske barn i alderen 11 til 16 år har erfaring med skadelig innhold på nettet.

- Disse tallene skaper en del spørsmål: Er de norske ungene nysgjerrige, eller oppsøker de disse sidene fordi de har et problem, sier førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Elisabeth Staksrud.

Den europeiske undersøkelsen om barns nettbruk er nå inne i den fjerde runden. Prosjektet heter ”EU kids online”, og det er blant annet likheter og ulikheter mellom de forskjellige europeiske landene som er blitt undersøkt.

- Vi har holdt på siden 2006 og forskningen inkluderer nå 33 land og omtrent 150 forskere samt mange internasjonale samarbeidspartnere, sier Staksrud.

Forskerne har undersøkt barn og unges bruk av internett og nye medier. De ser på både muligheter og risiko. I 2010 gjennomførte de prosjektets største undersøkelse der de samlet inn data fra 25 000 barn samt en av deres foreldre. Dette er historiens største undersøkelsen om barn og internettbruk.

Resultatene viser altså at norske barn er avanserte nettbrukere sammenlignet med barn i de fleste andre europeiske land. På lik linje med svenske barn får de frihet til å utforsker internett i tidlig alder. Situasjonen er ganske annerledes i for eksempel Storbritannia - her styrer foreldrene barns nettbruk i mye høyere grad og er restriktive. Men de britiske barna scorer dårligere på digital kreativitet - og de klarer ikke å utnytte internett positivt.

Mobbere og mobbeofre

På tvers av landene har forskerne undersøkt skadelig brukergenerert innhold. Slikt innhold på nett er blant annet sider som forherliger anoreksi og bulimi, hatefulle sider som for eksempel høyreekstremisme, selvskadingssider og pro-selvmordsider - som beskriver hvordan man kan ta livet sitt.

- Å spørre om dette var et moralsk spørsmål vi først måtte drøfte, men i etterkant er vi glade for at vi spurte. Det viste seg at mange har slike erfaringer – særlig de norske barna. Nå har vi massive data om dette, og vi kan se sammenhenger vi ikke har sett før, sier hun.

Tallene viser at norske barn ikke bare i høyere grad enn andre utforsker sider med blant annet selvskading og hatinnhold. De ligger også høyt på statistikken over digital mobbing.

- Vi fant ut at både de som mobbes, og de som mobber, er på sidene med skadelig innhold. Vi ser en del sårbarhetstrekk som kommer fram i undersøkelsen og som var ganske overraskende, sier hun og fortsetter:

- Vi vet at for den som blir utsatt for mobbing, er dette en alvorlig og problematisk situasjon som ikke så fort går over. Når vi ser at det er de samme barna som er på internettsider med skadelig innhold, da er det en del som har problemer, sier hun.

Resultater fra "EU Kids Online" viser at 16 prosent av barna mellom 11 til 16 år hadde erfaring med selvskadingssider. En av tre hadde vært i kontakt med hatsider. 37 prosent av jentene mellom 14 og 16 år hadde kjennskap til sider som forherliger anoreksi og bulimi. Og 9 prosent av 11-16 åringene har vært inne på selvmordsider – der man diskuterer måter å ta selvmord på.

- Både mobbeofre og de som mobber, er overrepresentert her – og det er urovekkende, sier Staksrud.

Foreldrerollen

I Norge og Sverige er som nevnt foreldrene minst restriktive når det kommer til barnas nettbruk, og dette vil være en av grunnene til at de skiller seg ut fra resten av Europa. Men det er flere faktorer som påvirker forskjellene.

- For eksempel utdanningssystemene i de ulike landene og de sosiale forholdene. Det med tilgang til bredbånd og egne pc-er er også med på å påvirke forskjellene, sier Staksrud. Hun forteller at forskerne prøver å omsette funnene sine i praksis ved å gi råd til foreldre og andre voksenpersoner som jobber med barn og ungdom.

- Norske og nordiske foreldre gir barna mest frihet, og dette er det vi anbefaler. Vi anbefaler frihet og dialog, nettopp slik norske foreldre er. Disse barna kan håndtere internett og kan spørre om hjelp. Dette er viktig, sier hun.

Men på den andre siden: Å få så mye frihet gir også en større risiko. Samtidig viser undersøkelsen at hvis foreldrene involverer seg og snakker med barna om risikoen, klarer de å utnytte mulighetene bedre, og de klarer å bygge opp evner som gjøre at de håndterer ubehagelige opplevelser på nettet, såkalt digital motstandskraft.

- Hvis voksenpersonene i et barns liv har en holdning om at mediebruk er negativt, og at man heller bør finne på noe annet, blir det også vanskelig å si fra for barna hvis og når de opplever noe som er vanskelig på nettet. I tillegg må barna ha tillitt til at de voksne kan hjelpe. Når vi ser på mediebruk generelt, faller interessen blant foreldrene med årene, men det er da barna trenger foreldrene mest, sier hun.

Resultater fra undersøkelsen viser også at 27 prosent av alle norske barn mellom 11 og 16 år synes det er lettere å prate om private tema på nettet enn utenfor. Over halvparten synes også det er lettere å være «seg selv» på internett enn utenfor.