- Skabb må behandles riktig

- Fra 2012 til 2018 har det vært en tredobling i antall skabbkonsultasjoner. Alt tyder på at dette fortsetter å øke, sier Emilia Hugdahl.

Hun er ph.d., spesialist i hud- og veneriske sykdommer på Bryggen Hudlegesenter og overlege ved Hudavdelingen, Haukeland universitetssjukehus.

Behandlingen mot skabb er komplisert og tidkrevende, og den kan bli kostbar. Det verserer utallige historier om fortvilte pasienter som ikke blir kvitt midden. De har intens kløe som går utover både søvn, arbeid og familieliv. Mange opplever at behandlingen ikke fungerer.

Men behandlingen virker, ifølge Hugdahl, bare den gjøres på riktig måte. Hvis behandlingen utføres slik den skal, blir man kvitt skabben i de alle fleste tilfeller.

Krever stor innsats

Permetrinkrem og benzylbenzoatliniment er førstelinjebehandling av skabb. Men behandlingen krever altså stor nøyaktighet og innsatsvilje for at den skal lykkes. 

Hugdahl sier at behandlingen er effektiv mot skabb, men den må gjøres riktig helt fra start av. På den måten blir ikke behandlingen spesielt kostbar. Men det er et stykke å gå før vi kommer dit: 

- Det er et enormt informasjonsgap som nå må fylles, sier Hugdahl

Hun forteller om fortvilte familier som kommer på hudpoliklinikken i Bergen.

- De har brukt salver til flere tusen kroner, og de blir ikke kvitt den plagsomme midden. De har ikke sovet på lenge, klarer ikke å gå på jobben og er fortvilte. Ofte er årsaken at det ikke har vært et system på behandlingen. 

- Behandlingen er reseptfri, og jeg tror mange pasienter går rett på apoteket, kjøper en krem og starter med behandlingen uten tilstrekkelig informasjon på forhånd. 

For dersom man ikke følger oppskriften nøye, slipper ikke skabben taket på første forsøk. Og det kan bli et langvarig mareritt. 

- Fullt mulig å bli kvitt skabb

Men Hugdahl vil understreke at det er fullt mulig å behandle skabb. 

- Man kan fint bli kvitt skabb, men det krever en utrolig nøyaktig og møysommelig behandling. Det er en omfattende prosess og en stor jobb som må gjøres. Det er bare å brette opp ermene og begynne - det er ingen quick fix her. Denne kjempejobben er det bare pasienten som kan gjøre. Og den må gøres ordentlig. Og det tror jeg er hovedårsaken til at vi ser så mye behandlingssvikt, at folk ikke gjør det korrekt. 

Hun forteller om pasienter som kommer på hudavdelingen på sykehuset og blir lagt inn på sengepost. De blir ikke kvitt skabben. 

- På sengepost får de eksakt samme behandling som den de har gjort selv. De får den samme kremen og tablettene. Men det gjøres helt korrekt av sykepleiere, det smøres i alle kriker og kroker, mellom fingre og opp mot hårfeste. Pasienten er borte fra hjemmet sitt en uke, så skabben saneres. På den måten blir de fleste pasienter friske.

Igjen er det informasjon som må til.

- Grunnen til at vi har suksess med behandlingen på hudpoliklinikken, er at hudlegen stiller riktig diagnose og identifiserer hvem som er nærkontaktene - for de skal også behandles. Deretter er det en sykepleier som bruker 30 minutter på en samtale med pasienten. Denne samtalen handler kun om informasjon: Hva vi mener med hel kroppssmøring og hva det innebærer, hvor nøyaktig må man være, hvor mye krem som skal brukes og informasjon om vask av klær og sengetøy.

Motstandsdyktig skabb

Både permetrin krem og benzylbenzoat liniment er førstelinjebehandling og førstevalg av behandling.

- Kan skabben bli resistent mot behandling?

- Vi ser at skabben tåler behandlingen med permetrin krem bedre, den er blitt mindre sensitiv mot behandlingen. For bare to år siden var det tilstrekkelig med 8 timers påføring av kremen. Nå har det økt til 12-24 timer. Vi frykter derfor at skabben kan begynne å bli resistent mot permetrin krem.

- Er det det samme hvilken krem man velger?

- Vi ser IKKE begynnende reistensutvikling mot benzylbenzoat liniment/krem (selges under navnet Tenutex). Etter min mening bør derfor Tenutex krem nå være førstevalg som behandling. Jeg tipper at det vil skje endring i retningslinjene for behandling av skabb når det gjelder førstelinjebehandlingi nærmeste fremtid.

- Hvordan kan skabb forebygges?

- Skabb smitter ved direkte hudkontakt. Det må være hud mot hud over en viss tid, men vi vet ikke hvor lang tid som kreves. Men skabb er ikke en seksuelt overførbar sykdom - smitte kan skje om man ligger ved siden av hverandre i sengen eller to ungdommer sitter ved siden av hverandre tett i tett og ser på en film, sier Hugdahl og fortsetter:

- Vi har vært spent på om sosial distanse i forbindelse med koronatiltakene vil redusere smitten. Men det ser ikke slik ut. Innad i husstander og innad i studentkollektiv har vi like mye kontakt som før.

Hugdahl mener det er viktig å fokusere på at om du først har fått skabb, sørg for at det blir behandlet riktig og vit at det går an å bli kvitt det.

Kløe etter endt behandling

Selv etter en vellykket behandling hvor skabben er borte, slutter man ikke nødvendigvis å klø med en gang.

- Det kan gjerne klø opp til to måneder etter behandling, mange får også eksem. Eksem kommer på grunn av kremen man bruker, den virker irriterende på huden. I tillegg trigger skabbmidden en reaksjon i huden som kan gi utslett over hele kroppen - selv om skabben ikke er der lenger. Mange pasienter har fått en vane med å klø, og fortsetter med det også etter at skabben er borte, sier Hugdahl.

Hun mener det er viktig å ha kunnskap om dette: Det klør selv om skabben er død. Det tar tid før kløen går over. Dersom du fremdeles klør 1-2 måneder etter avsluttet behandling, bør du få en ny vurdering av legen på om du fremdeles har skabb eller ikke. Ikke vær fristet til å kjøpe mer krem for å smøre på enda mer uten legevurdering først.

- Da blir det et kaos til slutt. Man er gjerne utålmodig, man kjøper enda en krem for man tenker at det er best å smøre seg enda en gang, uten at det er noen vits i dette.

For å lindre kløen etter endt behandling, anbefaler hun å få foreskrevet en kortisonkrem.

Resmitte

Hugdahl sier det er mange feilkilder og mange aspekter ved skabbehandling.

- Vi ser også at det er mye resmitte, man smitter tilbake til hverandre. Derfor er det helt nødvendig at alle pasientens nærkontakter behandles eksakt samtidig med pasienten dag 0 og dag 7, for at behandlingen skal være vellykket. I tillegg er tidlig behandling viktig for at man ikke skal smitte så mange andre, sier hun.

Hudlegen mener kremene som brukes i behandling bør over på resept, at de skrives ut av lege og at dette kan gi bedre kontroll.

- Hvis det er en resistensutvikling på gang, hjelper det jo heller ikke med villkjøp og unødvendig bruk av kremen, sier Hugdahl.

 - Hva vet vi om forekomst og økning av skabb i dag?

- Vi har to kilder til informasjon. I apotekenes salgstall finnes det en database som viser hvor mange pakker med permentrinkrem som er solgt. Det vil være en indikator på hvor mye skabb det er der ute, og salgstallene viser at det en en formidabel økning. Den andre kilden er Folkehelseinstituttets overvåkningssystem som heter sykdomspulsen. Alle diagnoser som settes i forbindelse med en konsultasjon ved alle fastlegekontor og alle legevakter i Norge føres opp der. Sykdomspulsen viser også at at det er en formidabel økning i antall konstulasjoner der det er satt en skabbdiagnose.