Søvnapné hos voksne

Hva er obstruktiv søvnapné?

Obstruktiv betyr i denne sammenheng at pusten hemmes, noe stenger for. Søvnapné betyr pustepauser under søvn. Obstruktiv søvnapné (OSA) betegner altså en tilstand med anstrengt pusting under søvn (arter seg som snorking) som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen.

Pasientene som lider av denne sykdommen, er ofte plaget med uttalt snorking. Selve pustepausene er typiske ved at man stopper å puste i det man er i ferd med å trekke pusten inn. Oppholdene i innpust kan vare i ti sekunder eller lengre. Ved fem eller flere slike pusteopphold i timen, kan det dreie seg om søvnapné.

Søvnapné medfører svært urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger i løpet av en natt. I tillegg er det vanlig at man kaster på seg i søvne og foretar brå bevegelser med armer og bein. Som regel er det den du deler seng med, som blir liggende våken og bekymre seg over pustepausene dine. I tillegg kan den høylydte snorkingen være plagsom, særlig hørbart er det første "snorket" etter pusteoppholdet. Snorkingen kan i seg selv være en like stor belastning som søvnapnéen.

Konsekvensene av tilstanden er at du på dagtid ofte kan føle deg søvnig, ha konsentrasjonsvansker, opplever det som vanskelig å tenke klart, har ofte hodepine, og opplever impotens. Personer med OSA er mer utsatt for ulykker med kjøretøy, på arbeidsplassen og de angir oftere enn andre nedsatt livskvalitet.

Det foreligger ingen sikre tall for forekomst. I 30-60 års alderen er forekomsten av OSA trolig 10-20 prosent blant menn og 3-10 prosent blant kvinner. Blant personer over 60 år er forekomsten høyere. Forekomsten øker med økende overvekt. Ved ti prosent vektøkning øker sjansen for nattlige apné-anfall med seks ganger.

Langt flere snorker, men disse vil ikke oppleve like store negative følger på dagsformen den påfølgende dag som det en person med søvnapné gjør. Også småbarn med store mandler kan ha tendens til søvnapné.

Årsak

Forskerne har ikke kunnet påvise en sikker årsak til at noen utvikler obstruktiv søvnapné. Man mener imidlertid at pustestoppen hos de fleste skyldes at det blir for trangt i svelget til at man klarer å trekke pusten.

Tilstanden er særlig utbredt blant overvektige menn med kort og kraftig nakke. Disse har sannsynligvis gjennomgått forandringer på grunn av fedmen, og dette gjør dem spesielt utsatte. Hos andre kan det for eksempel være store mandler og slapp muskulatur i svelget som gjør at svelget "klapper sammen" under innpusting. Hos noen glir underkjeven bakover i søvne, noe som fører til trangere luftvei.

Søvnapné øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, stoffskiftesykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Forekomst av høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kognitiv dysfunksjon, depresjon, metabolsk syndrom, oksidativt stress og trafikkulykker er alle høyere blant pasienter med obstruktiv søvnapné. Ny norsk forskning viser mindre grad av angst og depresjonssymptomer ved mer alvorlig OSA enn ved lettere grader av OSA.

Diagnosen

For å kunne stille denne diagnosen er det nødvendig med en grundig kartlegging av symptomene. Ofte vil opplysninger fra en eventuell partner være avgjørende.

Dersom man påviser trange forhold i nese eller svelg, vil dette styrke mistanken om at det foreligger søvnapné.

I enkelte tilfeller må man undersøkes i et søvnlaboratorium (respiratorisk polygrafi) for å kunne stille en sikker diagnose. Her vil man kunne registrere nøyaktig hvor ofte, og hvor lenge du stopper å puste. Samtidig måles hjerneaktiviteten for at man skal få et inntrykk av hvordan pustingen innvirker på søvnkvaliteten.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen er å bedre nattesøvnen ved å få slutt på anfallene med pustestopp. Dette vil gjøre at du føler deg mer opplagt på dagtid. Så fremt du ikke har betydelige plager, er det første tiltaket å prøve å "tvinge" deg til å ligge på siden om natten. Dette kan du for eksempel gjøre ved å bruke nattskjorte, og sy tennisballer fast i ryggen til den. Dernest vil det kunne hjelpe overvektige om de går ned i vekt. Vektreduksjon vil også minske risikoen for hjerte- og karsykdom, som kan være økt ved søvnapné.

CPAP-maske

Kommer man ikke til målet med disse enkle tiltakene, er den beste behandlingsmetoden at du begynner å bruke en såkalt CPAP-maske (CPAP = Continuous Positive Airways Pressure). Dette er en maske som du må ha på om natten, og som tilfører luft med litt overtrykk, slik at du ikke så lett stopper å puste. Masken blir tilpasset av en lungelege eller Øre-nese-hals-lege, som også vil instruere deg i hvordan den skal brukes. Slik behandling anses som livslang. I Norge dekkes utgiftene til CPAP-masken av helseforetaket dersom utstyret er rekvirert av spesialist.

Et annet behandlingsalternativ er en skinne som skyver underkjeven litt forover (apnéskinnen), slik at svelget åpnes mer enn når munnen er lukket på vanlig måte. Apnéskinner tilpasses av tannlege. Minst en fjerdedel opplever dette som en ubehagelig behandling. Noen pasienter sjeneres av neseflod, irritasjon av hud og slimhinner, tåreflod. Flere av disse problemene kan korrigeres med masketilpasning. Etterlevelse av behandlingen er høyest blant dem som sjeneres mest av søvnighet på dagtid.

Har du forsøkt andre behandlingsmetoder uten resultat, og du sammen med legen kommer til at noe må gjøres, kan kirurgi være aktuelt. Formålet med et operativt inngrep vil i såfall være å forsøke å få til åpnere forhold i svelget. En slik operasjon innebærer ofte å fjerne drøvelen og en bit av den bløte ganen. Forskning viser imidlertid at denne typen kirurgisk inngrep kun er til nytte for bare halvparten av dem som blir operert.

Ulike medikamenter er forsøkt mot søvnapné, og inntil nylig er disse vist å være uten effekt. Nye medikamenter har under utprøving demonstrert gunstige effekter på våkenhet om dagen og livskvalitet, men disse kan også ha ubehagelige bivirkninger som må vurderes. 

Prognose

Dersom du ikke får behandling eller klarer å gå ned i vekt, vil problemet vedvare og som regel forverres. Først og fremst vil dette gå utover livskvaliteten, man er så trøtt på dagtid at man klarer ikke å fungere normalt. Det øker også risikoen for blant annet hjertekarsykidommer

Tretthet på dagtid kan være plagsomt, og det kan i enkelte yrker også være farlig for andre. En forskningsrapport viser at personer med søvnapné oftere er innblandet i trafikkulykker, sammenlignet med friske personer i samme aldersgruppe.