Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Strengere krav til bruk av vanedannende medisiner ved bilkjøring

NHI.no

Veitrafikkloven setter forbud mot kjøring av bil under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Det gjelder også bruk av beroligende eller bedøvende midler som sovemedisiner, sterkere smertestillende medisiner eller vanedannende medisiner – såkalte B-preparater – i doser som kan påvirke årvåkenhet eller kjøreevne. Slike medikamenter kan nedsette oppmerksomhet, reaksjonsevne eller kritisk sans like mye som alkohol. 

Ole Bjørn Herland er prosjektleder for Helsedirektoratets utarbeidelse av ny forskrift om helsekrav til bilførere. 1. oktober kommer det et helt nytt Vedlegg 1 (om helsekrav til førerkortforskriften). Dette vil innebære markante endringer i regelverket, særlig omkring legemiddelbruk.

NHI.no's pasientinformasjoner om bilkjøring og vanedannende medisiner er preget av mange kommentarer fra leserne med sterke meninger. Hva er det ved dette temaet som gir så sterke reaksjoner?

- Historisk sett hadde vi tidligere flere hundre tusen brukere av benzodiazepiner i Norge. I dag er det såvidt over 100 000 brukere. Disse medisinene har blitt brukt som angstdempende og beroligende medisiner. Siden 1990-tallet og utover har det vært en klar nedgang i langvarig bruk av disse medisinene. Dette er medisiner som er ment for kortvarig bruk, men som flere tusen bruker over lang tid. Når de da får beskjed om at dette er medisiner man ikke får kjøre med, blir det oppstandelse. Mange hevder at dette ikke påvirker deres kjøring. Det finnes ikke gode undersøkelser på hvordan benzodiazepiner virker inn på kjøreevnen ved langvarig bruk, kun ved kortvarig bruk. Men så skal det heller ikke brukes over lang tid. Smertebehandling med opioider påvirker ikke hjernen like mye over tid. I Danmark har de sagt nei til kjøring med benzodiazepiner - uansett medisindose, sier Herland.

Les også vår pasientinformasjon om benzodiazepiner

- Skal ikke brukes over lang tid

I utgangspunktet skulle de nye forskriftene tre i kraft 1. juli 2016, men det er utsatt til 1. oktober 2016. Regelverket vil bli fastsatt 1. juli. 

- Det har tatt lang tid, men det er en radikal omlegging av hele systemet for helsekrav til førerkort. Det er utarbeidet spesifiserte krav ved ulike lidelser som kan påvirke kjøreevnen. Det skal også gjøres vurderinger for ulike førerkortgrupper. Kjører du større kjøretøy, stilles større krav til sikkerhet. Hvert år har vi hatt vel 15 000 søknader om dispensasjon. Ved hjerteinfarkt måtte man før vente i fem år før man fikk kjøre vanlig bil. Nå kan man selv kjøre hjem fra sykehuset etter en stentbehandling. Mange gjør i dag gode vurderinger for dispensasjon, men det er riktigere å få oppdatert forskriftene i tråd med moderne behandling, sier Herland.

- Vi tillater benzodiazepinlignende sovemidler. De brukes mye. Hver dag inntas 14 000 døgndoser med benzodiazepiner og 35 000 døgndoser med benzodiazepinlignende medisiner foreskrevet av lege. Ved begge typer medisiner blir det krav om å vente i minst åtte timer etter inntak før du kan kjøre. De som hevder at de kjører bedre når de har tatt angstdempende medisiner som Vival, er ofte blinde for egne ferdigheter. Det er viktig å være klar over forskjellen på opioider og benzodiazepiner. Sistnevnte vil alltid påvirke kjøreferdighetene. Hos de som har brukt benzodiazepiner fast over tid, har det også innvirkning på kognitive evner. Mange sykdommer påvirker kognitive evner, men benzodiazepiner gir en svekkelse som oftest blir oppdaget av pårørende - og ikke av personen selv. I det nye systemet får legene økte krav til å undersøke dette. Legene skal ha samtale med og vurdere pasienten. Ved tvil bør legen også snakke med ledsager eller nære pårørende. Ofte har disse kontaktet legekontoret med sin bekymring før helsesjekken, og de har gitt legen beskjed om ikke å si noe om dette. Dermed kan dette bli er en vanskelig sak for legen, sier Herland.

Svekker kognitive evner

Det finnes ikke gode tall på hvor mange som kjører påvirket av medisiner som er over de tillatte grensene.

- Men vi vet at ved 42 prosent av dødsulykkene har de involverte promille eller medisinverdier som overstiger de tillatte grensene, sier Herland.

Kan vissheten om at du kan miste førerkortet dersom du trenger å øke medisinene dine, føre til at noen kvier seg for å ta kontakt med legen?

- Ja, det er nok ganske utbredt. Legen har plikt til å spørre om det blir brukt doser som ikke er forenlig med bilkjøring. Dersom det er slik, kan legen foreslå et nedtrappingsprogram. I prinsippet skal legen melde tilstander til fylkesmannen der slik medisinbruk pågår lengre enn seks måneder. Dersom pasienten er på et nedtrappingsprogram, trenger ikke legen å melde dette, sier Herland.

Påvirket i 42 prosent av dødsulykker

Å miste førerkortet griper dypt inn i livet til mange mennesker.

- Det er en sentral del av vanlig livsførsel. Mange er avhengige av å ha førerkort. Det finnes også mange uberettigede forestillinger om kravene. Målet med de nye forskriftene er at alle skal kunne lese dem. Forskriftene er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Veidirektoratet og Politidirektoratet. Jurister skal sørge for at det ikke oppstår tvil om det som står der. Det er stor forskjell på kan, bør og må, sier Herland.

Ved uproblematisk helse går det like raskt som før å fylle ut den nye helseattesten.

- Men ved tilstander der det blir brukt medisiner som kan påvirke kjøreevnen, vil nok legen bruke litt lenger tid enn før, sier Herland.

Skal ikke oppstå tvil

En av brukerne på NHI.no's nettsider etterlyser en kjøresimulator til å vurdere den enkeltes kjøreevner.

- Vi har ønsket oss kjøresimulatorer i flere sammenhenger. Sintef i Trondheim har en, det er en ved Sunnaas sykehus og det er en i Stavern. Det er mulig at de begynner å bli litt gamle. Jeg vet at andre land bruker dette endel. Her virker ikke tiden moden enda. Når det går an å få kjøresimulatorer i egen bil, så kommer det nok. Markedet vil være der, men du kan ikke bruke 30 mg Vival om dagen og sertifisere deg til å kjøre med så mye medisin i kroppen, sier Herland.

Dersom du som pårørende eller venn har mistanke om at en person er uegnet som sjåfør på grunn av høyt medisin- eller alkoholforbruk - hvem henvender du deg da til?

- Det er rimelig at pårørende melder dette til vedkommendes fastlege. I alkoholsammenheng spisses ofte situasjonen slik at pårørende melder fra, og ofte uten at de ønsker å gjøre det anonymt. Ved benzodiazepiner skjer dette i mindre grad, men utrykningspolitiet avdekker mange eksempler på veiene. Jeg tror likevel det er lettere å melde fra om dette, enn å melde om kognitiv svikt, sier Herland.

Kjøresimulator

Førerretten tilbakekalles i vel 10 000 tilfeller per år. 2700 av disse skyldes rus/medikamenter.

Ved for høy bruk av midler som påvirker kjøreevnen, har legen plikt til å melde ifra. Hvordan avdekker legen dette?

- Legen som skriver ut doser som vil påvirke kjøreevnen, må melde fra om dette. Men flertallet av de 42 prosentene som døde i ulykker og hadde for store mengder medisin/promille, hadde nok skaffet dette illegalt. Det kan ikke vi leger gjøre så mye med. Men vi kan hjelpe de vi har vært for liberale med, slik at de får kuttet ned på medisinbruken. De fleste opplever at det er lettere enn de hadde trodd, sier Herland.

Hvordan påvirker dette forholdet mellom lege og pasient?

- Dette er en av de pliktene legen har. Dersom legen har prøvd med det gode, men det ikke har ført frem, inntrer meldeplikten. Alle med førerrett har plikt til selv å oppsøke lege for undersøkelse dersom helsetilstanden kan påvirke kjøreevnen. Det ligger et stort ansvar på hver enkelt fører. Meldepliktforskriften til leger blir også revidert i de nye forskriftene, men den blir neppe snillere, avslutter Herland.

Kan hjelpe de vi har vært for liberale med

Strengere krav til bruk av vanedannende medisiner ved bilkjøring

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon