Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Sykdommer som kan gi store smerter

NHI.no

 kjennes, selv om ingen kan føle en annens smerte. I noen tilfeller blir smertene langvarige og kroniske, og vanskelig å håndtere. I denne artikkelen omtaler vi et utvalg av tilstander som kan gi store smerter.

Oversikten er kun et utvalg av tilstander som kan gi sterke smerter og er ikke rangert i noen spesiell rekkefølge:

 er et smertefullt utslett som forårsakes av vannkoppeviruset, varicella-zoster virus (VZV). Sykdommen starter ofte med lette allmennsymptomer som hodepine og sykdomsfølelse i noen dager. Deretter merker man ubehag i et avgrenset og ensidig hudområde i form av kløe, prikking, svie eller smerter.

Helvetesild er ikke en farlig eller livstruende sykdom, og tilstanden går over av seg selv. Den kan imidlertid være smertefull, og det er viktig med god smertebehandling. Helvetesild kan imidlertid kompliseres med vedvarende smerter i måneder eller år etter sykdommen (

Les mer om helvetesild i vår pasientinformasjon

Tilstander med mye smerte

 er en sjelden sykdom som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende hodepine som kommer som anfall om igjen og om igjen. Oftest er smertene lokalisert bak det ene øyet.

Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er vanligvis mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling. Smertene er sterke, og de har en skjærende eller sprengende karakter. I mellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine.

Symptomene vil som regel være like fra gang til gang, men det første anfallet i en periode kan være ekstra smertefullt. Heldigvis vil som regel vil cluster-hodepine bli bedre etter hvert som man blir eldre.

Clusterhodepine

 er ikke blant de hyppigste skulderlidelsene, men den er blant de som er mest gjenstridig å bli kvitt.

Frossen skulder kalles også kapsulitt og er en kronisk betennelse i skulderen og omgivende bløtvev. Tilstanden skyldes ofte skade og fører til smerte og nedsatt bruk av armen. Etter som leddet blir stadig strammere og stivere, vil enkle bevegelser som det å heve armen, bli vanskelig.

Mange har betydelige hvile- og nattsmerter i perioden fra 3 til 12 måneder og klarer ikke ligge på den vonde skulderen. De våkner gjerne når de snur seg i sengen. Smertene er lokalisert til utsiden av overarmen.

Frossen skulder

Et av de vanligste tegnene på beinbrudd er umiddelbare smerter og uttalt ømhet på skadestedet. Og smerter hvis en prøver å presse i beinets lengderetning.

Det finnes ulike typer beinbrudd som knusningsbrudd, greenstickbrudd, åpne og lukkede brudd. Ulike komplikasjoner kan oppstå i tilslutning til beinbrudd.

Beinbrudd

Et regionalt smertesyndrom er lokalisert til et avgrenset område av kroppen, oftest i underarmen eller leggen. Årsaken til denne tilstanden, kan være uklar.

En annen betegnelse på tilstanden er refleksdystrofi. Komplekst regionalt smertesyndrom er en uvanlig, kronisk tilstand som vanligvis altså rammer en arm eller en legg. I sjeldne tilfeller kan sykdommen ramme andre deler av kroppen. Typiske symptomer er intense brennende eller verkende smerter sammen med hevelse, endring i hudfargen, endret temperatur, unormal svetting og overfølsomhet i det aktuelle området. Noen har alle de nevnte plagene.

Her kan du lese mer om komplekst regionalt smertesyndrom

Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)

 oppstår når en av hjertets blodårer, en koronararterie, blir blokkert av en blodpropp og fører til akutte brystsmerter. Hvis pasienten ikke kommer under rask behandling, kan det resultere i et 

Vanlige symptomer på et truende eller oppstått hjerteinfarkt er brystsmerter og ubehag. I mange tilfeller føles det som et bånd som strammer rundt brystet. Typiske symptomer er også utstråling til en eller begge armer - særlig venstre - og til hals eller underkjeve. Smerten kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen.

Smertene er vanligvis sterke og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin.

Men viktig å vite: Bortimot en tredel av alle kvinner, og en fjerdedel av alle menn som får et hjerteinfarkt, har ingen smerter. Mange opplever bare svake smerter, og kvalme, svimmelhet, uvelhet, kaldsvetting.

Hjerteinfarkt

, prolaps i korsryggen, skyldes at en mellomvirvelskive i ryggen sprekker og innholdet i skiven tyter ut og presser på en nerve.

De typiske symptomene er ryggsmerter med samtidig utstråling til en av føttene. Prolapset kommer vanligvis plutselig, men mange pasienter føler smerter og stivhet i ryggen lenge før den akutte forverringen. Sammen med prolapset skilles det ut noen stoffer som irriterer og fører til betennelse og hevelse gjerne avta.

Skiveprolaps

De fleste mennesker med kreft opplever smerte, enten fra svulstene selv eller som en bivirkning av kreftbehandling som cellegift eller stråling. Selv om smerte kan være svært alvorlig, betyr det ikke alltid at kreften vokser. En svært liten svulst som presser på en nerve, kan være pinefull, mens en stor svulst et annet sted kan føre til lite eller ingen smerte.

Kreft

er en kronisk, livslang sykdom. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men den kan med tiden også angripe større ledd. De karakteristiske symptomene på leddgikt er smertefulle, varme og hovne ledd, morgenstivhet som kan vare i timer, og generelt nedsatt allmenntilstand. Tidlig i sykdomsforløpet er det små ledd i fingre og tær som angripes.

Leddgikt

, og den skiller seg vanligvis fra andre typer hodepine på flere måter. Ofte begynner den vagt, for så å bli ensidig, pulserende, skarp og kraftig. Det kan føles som om hodepinen sprer seg mot nakken eller bak ørene. Enkelte opplever smerte i eller omkring øynene. Migrenehodepine kan være til stede når du våkner om morgenen og bli verre utover dagen. Mange får økt hodepine ved fysisk aktivitet, og det er vanlig at lys og lyder er ubehagelig. Mange opplever kvalme og oppkast under anfallene. Som regel varer hodepinefasen fra 4 til 72 timer.

Migrene

Et nyresteinsanfall kan være svært smertefullt. Anfallet kan vare fra minutter til flere dager, men hos 80-90 prosent går anfallet over av seg selv ved å drikke rikelig og ved å bruke sterke smertestillende middel. Unntaksvis kreves kirurgisk hjelp.

Typiske symptomer ved denne tilstanden er plutselig innsettende, ensidige og ofte intense kolikksmerter. Smertene kjennes bak i ryggen eller i flanken, og det er vanlig med utstråling nedover mot lysken. I mange tilfeller vil man også kunne se blod i urinen. Kvalme og oppkast forekommer relativt ofte som følge av nyrestein. Smertene kan være så intense at det føles best å vandre rundt omkring under anfallene.

Nyrestein

(appendisitt) er en plutselig betennelse i blindtarmen. De typiske symptomene er smerter rundt navlen tidlig i forløpet. Gradvis, og innen omtrent 12 timer, flytter smertene seg til et område i nedre, høyre del av magen. Uvelhet og kvalme er vanlig, mange har en eller to episoder med oppkast. Magen kan være treg, men noen pasienter kan ha diaré. Feber rundt 38º C er typisk.

Blindtarmbetennelse

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktets følenerve, trigeminusnerven.

Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved 

 er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre og nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Tilstanden er vanligvis ensidig, men 3-5 prosent har smerter på begge sider.

Typiske symptomer er kraftige, lynende smerter av 1-2 sekunders varighet. De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og underkjeven. Anfallene kan utløses opptil 100 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner). Andre ganger oppstår smerteanfallet uten utløsende årsak. Et smerteanfall vil ofte medføre ufrivillige grimaser.

Trigeminusnevralgi

, akutt pankreatitt, skyldes i de fleste tilfeller en gallestein som stenger av utførselsgangen til kjertelen eller alkoholmisbruk. Dette er en betennelsestilstand som oppstår ganske raskt og kjennetegnes ved moderate til sterke smerter i øvre deler av magen. Smertene øker gjerne i intensitet over noen timer før de når et platå som kan vare i flere dager, eventuelt kan de oppstå nokså plutselig.

I starten forverres smertene etter inntak av mat og drikke, særlig fet mat, og smertene blir så typisk konstant over tid. Smertene forverres ofte ved gange eller i sideleie, og de bedres gjerne i sittende stilling eller ved framoverbøying. Smerten kan stråle ut til ryggen, brystet, flankene eller nedre del av magen.

Pankreatitt

 er en kronisk betennelsestilstand eller varige arrforandringer i bukspyttkjertelen. Sykdomsbildet domineres av sterke magesmerter. Smertene opptrer vanligvis episodisk, men hos noen er de vedvarende.

Kronisk pankreatitt

 er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut i ledd. Betennelsen fører til at leddet blir smertefullt, varmt, rødt og hovent. Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan for eksempel skyldes at man har spist purinrik kost eller drukket mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller som kan felles ut i et ledd. Krystallene blir "sand i maskineriet" og utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det typiske sykdomsbildet.

Gikt

 er en tilstand hvor celler som de i slimhinnen inne i livmoren, finnes andre steder i kroppen.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Disse er ofte sterke, og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Endometriose

 skyldes stein i galleblæren eller i gallegangen. Forekomsten øker med alderen. Gallestein forekommer tre ganger så hyppig blant kvinner som blant menn. Andre disponerende faktorer er fedme, høyt kolesterol, diabetes. Symptomene er anfall med smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og høyre skulder, bevegelsestrang, ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Et smerteanfall kan stå på i flere timer, og det kan veksle i intensitet.

Gallestein

oppfattes i dag som en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien 

. Men 25 prosent av sårene i magesekken skyldes etsende medisiner (NSAIDs).

Symptomene på magesårsykdommen kommer i perioder, de varierer sterkt og er lite typiske. Intensiteten på symptomene svinger over døgnet og fra dag til dag. Det vanligste symptomet ved sykdommen er magesmerter som lindres av å spise og av syrereduserende eller syrenøytraliserende medikamenter. Magesmerter som vekker deg om natten, er også ganske typisk for denne tilstanden. Enkelte har i tillegg sure oppstøt eller halsbrann.

Magesår

 er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter i minst 3 av kroppens 4 kvadranter og med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen, har merket en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene. Uvissheten om hva plagene kommer av, kan være svært belastende over tid.

Fibromyalgi

Det er vanlig å ha smerte etter kirurgi, men intensiteten av smerten vil variere med hva som er gjort. Det er mange effektive smertestillende midler som kan kontrollere smertene etter operasjonen.

Sykdommer som kan gi store smerter: Skiveprolaps