Tatovering - risiko og stell

Å ta nødvendige forholdsregler er derfor viktig.

Tatoveringer er i dag et utbredt fenomen i vesten. Likevel kan det være lurt å tenke seg om to ganger før du pynter på kroppen - en tatovering skal du leve med livet ut.

Det er også viktig å ta riktige forholdsregler, og vedlikeholde tatoveringen i etterkant. Hvis ikke kan det i verste fall oppstå helsemessige komplikasjoner. Det er også mange som senere angrer.

Hva er en tatovering

Grovt forenklet er en tatovering et fargelagt "arr". Dette arret skapes ved hjelp av et elektrisk, håndholdt apparat på størrelse med en stor penn.

Én eller flere nåler gjennomhuller øverste del av huden, og ved hvert nålestikk etterlates en liten dråpe fargepigment. Prosessen, som gjøres uten bedøvelse, kan forårsake blødning og gjøre vondt underveis. For det meste benyttes tatoveringer som utsmykning, men i noen tilfeller brukes de også i forbindelse med sykdom.

Kvinner som i forbindelse med brystkreft har måttet fjerne et eller begge bryst, kan få utført brystrekonstruksjon, hvor tatoveringer benyttes i rekonstruering av brystvortene. Hos personer med alopecia areata – en sykdom som forårsaker tap av hår – kan tatovering også være til hjelp. For noen kan denne sykdommen gjøre at både øyenvipper og øyenbryn faller av. Enkelte opplever dette som tap av ansikstrekk, og kompenserer med å selv tegne dem opp med sminke. Som et alternativ til dette velger mange å benytte kosmetiske tatoveringer. Her tatoveres en strek ytterst på øyenlokket og/eller øyenbryn som en erstatning for det som har falt av.

Ta forholdsregler

For å sikre kunden mot infeksjoner, er det i Norge hygienekrav til tatovører, både når det gjelder utstyr og andre omstendigheter rundt tatoveringsprosessen. Utstyret som benyttes ved gjennomhulling av hudens overflate eller slimhinner skal være sterilt.

Har du planer om å tatovere deg, kan du også selv ta forholdsregler:

• Undersøk hvem som tar tatoveringen og hvilket rykte vedkommende har.
• Ved tatovering i utlandet, vær bevisst på at hygieneregler utenfor Norge ikke nødvendigvis er like strenge.
• Pass på så tatovøren både vasker hendene og har på seg et nytt par hansker før tatoveringsprosessen starter, og at både nåler, fargetuber og fargebrett kommer fra uåpnede pakker.
• Vær oppmerksom på om tatovøren steriliserer hud og alt av gjenbruksutstyr før du tatoveres
• Vær sikker på at det er noe du virkelig vil gjøre og at du vil ha det på valgte sted. Resultatet er permanent og å skulle gjøre noe med det i etterkant kan være både dyrt og smertefult.
• Les deg opp om utførelse, rutiner og potensiell risiko på forhånd.
• Ikke tatover deg i ruspåvirket tilstand.
• Ikke ta tatovering om du på noen måte er usikker.

Etterstell

Selv om du tar forholdsregler kan det fortsatt oppstå komplikasjoner om ikke etterstellet er godt nok. En tatovering har store likheter med et brannsår, og det er derfor infeksjonsfarer i etterkant. Huden er kroppens største organ og har har blant annet som funksjon å beskytte kroppen mot infeksjoner. Ved tatovering brytes den første barrieren og sjansen for at bakterier og andre mikroorganismer trenger inn i kroppen øker. Med godt sårstell minsker du risikoen for at noe skjer. Har du valgt en profesjonell tatovør, vil du få gode instruksjoner for hvordan dette utføres. Som regel må man:

• Fjerne en eventuell bandasje etter 24 timer.
• Smøre tatoveringen daglig med en antibakteriell salve i helingsperioden.
• Sørge for at det tatoverte området er rent. Bruk ren, uparfymert såpe og vann, og vask forsiktig. Klapp, ikke gni, området tørt etterpå med en ren papirserviett eller et rent håndkle.
• Bruke en mild fuktighetskrem flere ganger daglig
• Unngå å eksponere tatoveringen for sol i minst et par uker.
• Ikke bruke klær som berører eller kan sette seg fast i tatoveringen
• La være å pirke bort skorper, og la tatoveringen få to uker på seg til å heles ordentlig

Risikoer

Det oppstår i dag sjelden helsemessige konsekvenser ved tatovering, men det kan skje. I noen tilfeller kan lette, overflatiske bakterielle infeksjoner forekomme. Alvorlig bakteriell infeksjon er i dag derimot svært sjelden om tatoveringen er profesjonelt utført. I forhold til smitteoverføring er man særlig bekymret for hepatitt B-virus.

Ifølge Tidskrift for Den norske legeforening finnes det flere publikasjoner som dokumenterer at slik smitte kan skje ved tatovering. To publikasjoner har også registrert overføring av HIV. Allergiske reaksjoner på fargepigmentene kan også oppstå. I røde farger, som det oftest reageres på, er det kvikksølvsulfid som kan gi reaksjoner i form av eksem og utslett. Gule farger kan gi reaksjoner ved soleksponering. Det kan ta mellom uker og år før en reaksjon oppstår, så om man ikke får det umiddelbart, kan man fortsatt få en senere.

Andre mulige komplikasjoner i etterkant er overgrodde arr (keloider) og hudreaksjoner i form av blant annet granulom. Personer med psoriasis bør ikke ta tatoveringer, da alle skader mot huden kan utløse psoriasis på det skadede området. Psoriasisflekkene oppstår når det er iferd med å gro, og i tillegg til at dette kan gi ubehag gjennom kløe og flassing på det tatoverte området, vil dette også gå utover fargene i tatoveringen. I sjeldne tilfeller kan tatoveringer også påvirkes under MR-undersøkelser. Enkelte fargepigmenter kan inneholde metalliske elementer som kan forstyrre og ødelegge bildet, eller medføre at tatoveringen hovner opp eller blør. Om du mistenker infeksjon, eller erfarer andre helsemessige problemer med tatoveringen din, kontakt lege. Faren for slike komplikasjoner antas å være liten om tatoveringen gjøres på en profesjonell og tilfredsstillende hygenisk måte, men det vil fortsatt foreligge en risiko.

Fjerning av tatovering

Det finnes ikke gode tall for hvor stor andel av befolkningen som lar seg tatovere. Flere hudklinikker opplyser til NEL at omtrent 50 prosent av alle som lar seg tatovere, angrer i ettertid.

Det er begrensede muligheter for fjerning av tatoveringer, og de fleste etterlater et varig arr. Spesiallasere gjør det i dag mulig å fjerne mer pigment på en effektiv måte, uten å skade huden i betydelig grad. Behandlingen er imidlertid tidkrevende, kostbar og har begrenset tilgjengelighet i Norge. Avhengig av størrelse og dybde på tatoveringen kreves 6-8 behandlinger, og noen ganger 10-15 behandlinger. Noen garanti for fullstendig fjerning finnes heller ikke. Mellom hver behandling må huden komme seg, og det bør derfor gå minst seks til åtte uker mellom hver behandling. Etter behandling blir huden irritert og sår, og trenger stell med fuktighetskremer. I denne perioden må den dekkes til og skjermes for sol eller annen påkjenning. Prisen varierer og avhenger av tatoveringens størrelse og det totale antallet behandlinger. Mens små tatoveringer kan koste rundt 1000 kr per behandling, kan større tatoveringer koste opp mot 2500 kr. Med rundt ti behandlinger tilsvarer dette mellom 10 000-25000 kr for total fjerning. Siden det regnes som en kosmetisk behandling, dekker trygdeetaten heller ingen utgifter til behandlingen. Å forhandle pris og kanskje diskutere seg frem til en maksimalpris før behandlingen starter kan derfor være fornuftig.