Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vaksine - tilhenger eller skeptiker? Her er fakta

NHI.no

Tone Fredsvik Gregers (bildet) har doktorgrad i immunologi og har skrevet boka "Alt du må vite om vaksiner". Hun er også førstelektor ved Skolelaboratoriet for biologi ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, og ønsker å komme vaksineskepsisen i møte ved å snakke om vaksiner på et språk folk forstår.

I dette intervjuet vil du kanskje lære mer om hva vaksiner er og hvorfor det er viktig å bli vaksinert. 

La oss gå noen hundre år tilbake i tid. På 1700-tallet herjet kopper verre enn noen gang tidligere i Europa.

Engelske Lady Mary Wortley Montague, som var var gift med den engelske ambassadøren i Istanbul i Tyrkia, ble hardt rammet av kopper i 1715. Hun overlevde, men fikk et ansikt fult av arr.

- I Tyrkia observerte Lady Mary at eldre kvinner samlet barn og unge for å gi dem puss fra tørkede kopperskorper inn under huden, forteller Gregers.

Virksomheten ble kalt variolering og gikk ut på å smitte med vilje under kontrollerte forhold. Lady Mary så at barna ble syke, men med en mildere variant enn ved vanlig kopper.

- Man antar at det var inaktive virus i de tørkede koppersårene - og at dette ga en immunrespons som senere ga en hukommelse og beskyttelse mot senere smitte, forklarer Gregers.

Da Lady Mary oppdaget denne praksisen, lot hun sønnen sin bli behandlet på denne måten. Sønnen overlevde både inokuleringen og senere smitte. Hun tok med seg kunnskapen tilbake til England, og der ledet hun kampanjer for å innføre praksisen. I England fikk hun også behandlet sin egen datter. Hun ble møtt med mye skepsis, men dødsraten gikk etter hvert ned fra 30 prosent til 3-4 prosent. Lady Montague spilte en helt sentral rolle i bekjempelsen av kopper i Europa på 1700-tallet

Men varioleringen var tross suksessen, også en temmelig risikofylt affære.

Lady Mary Montagus oppdagelse

Gregers forteller at selv om Lady Montague og hennes likemenn og kvinner så at varioleringen gav beskyttelse mot koppesmitte, er det Edward Jenner (1743-1829) som regnes for å være koppervaksinens far.

- Han var nemlig den første til å gjøre vitenskapelige studier på koppervaksiner, sier hun.

Gregers forteller at man utover på 1700-tallet oppdaget at budeier som hadde vært smittet av kukopper var beskyttet da kopperepidemier herjet. Edward Jenner fikk nyss om dette og brukte koppepuss fra kyr til å utvikle en vaksine mot kopper.

- Han prøvde ut vaksinen på den 8 år gamle gutten James Phipps. Gutten fikk noen blemmer og hadde en kortvarig og mild utgave av sykdommen, som han ble frisk av. Jenner forsøkte å smitte gutten med kopper etterpå, men han ble ikke syk. Deretter prøvde Jenner ut vaksinen på flere andre barn - til og med på sin egen sønn. Også dette ble vellykket, forteller Gregers.

I 1798 publiserte Jenner den første vitenskapelige artikkelen der verden får høre om vaksiner første gang. Det var Jenner som gav navne "vaksine" etter vacca som betyr ku.

- I 1810 blir koppervaksinen obligatorisk i Norge. Prestene fikk i oppdrag å påse at alle som skulle konfirmeres eller gifte seg hadde gyldig vaksinasjonsattest, sier hun. Den obligatoriske koppervaksinen ble også starten på barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, som i dag inneholder vaksiner mot hele 12 ulike sykdommer, forteller Gregers.

Vaksinasjonens far

- Hvilken vaksine mener du historisk har hatt mest å bety? 

- Jeg vil si at koppervaksine har hatt mest å bety på grunn av historien den har. Vaksinen endret seg heller ikke mye fram til den ble tatt ut av programmet i 1976 – da ble kopper regnet som utryddet. Før vaksinen var det mange som døde av kopper, i dag er kopper utryddet. Men polio-vaksinen er også blitt regnet som en stor suksess. Dødsraten var ikke enorm med polio, men mange fikk ødelagt livene sine, sier Gregers.

- Finnes det vaksineringer som må regnes som en fiasko?

- Nei, jeg vil ikke si at det har vært noen mislykkede vaksiner, de blir jo kontrollert og sjekket i veldig mange runder før de tas i bruk, sier hun. Men selv om polio-vaksinen var en suksess, hadde den også en bakside - den gang vaksinen inneholdt levende men svekket virus:

- Denne vaksinen var ekstremt effektiv og trolig årsaken til at tilfellene av polio gikk drastisk ned i løpet av bare noen få år. Men vaksinen hadde noen bivirkninger som først viste seg etter en stund. En av virusvariantene som ble gitt i denne vaksinen, viste seg å ha evne til å gå tilbake til sin opprinnelige form. Noen svært få som ble vaksinert mot polio, fikk allikevel sykdommen, forteller Gregers.

På slutten av 70-tallet sluttet vi å bruke levende svekket virus i polio-vaksinen i Norge og gikk over til å bruke vaksine med inaktiverte (døde) virus.

Suksess og fiasko

- Det som sprøytes inn i kroppen vår – hva inneholder det?

- Vi har ulike typer vaksiner. Er det er et virus som forårsaker sykdommen, produseres den på én måte. Er det en bakterie, produseres den på en annen måte. Hvordan vaksinen produseres, avhenger av mikroorganismen og hvilken biologi den har.

- Vaksinen må inneholde det den skal vaksineres mot. Enten levende svekket, dødt eller inaktivert, eller biter av det. De fleste vaksinene vi har i programmet vårt består av biter eller dødt – bortsett fra MMR-vaksinen som består av levende, men svekket virus, forklarer Gregers.

Vaksinen må altså inneholde det den skal beskytte oss mot. Men dette er for lite til at immunsystemet reagerer. Derfor trengs en immunvekker i vaksinene. Aluminium brukes som immunvekker i de aller fleste norske vaksinene. Mengden aluminium som brukes i en vaksine, er svært liten og er ikke farligere enn å drikke et glass vann. I tillegg inneholder vaksinen sukker samt sorbitol, mannitol eller polysorbat – viktige ingredienser for at vaksinen skal være stabil og ha en viss holdbarhet. I tillegg inneholder den en løsning som passer på at vaksinen har riktig pH (surhetsgrad). Den inneholder også vann og salter. Noen ingredienser er der fordi det stammer fra måten vaksinen produseres på. Andre ingredienser er der for at løsningen i vaksinen skal være så lik kroppsvæsken som mulig (salter og pH).

Gregers forteller at det i dag ikke lenger er kvikksølv i vaksinene. Med unntak av vaksiner som produseres ved pandemier, som ved svineinfluensaen. I slike tilfeller må det produseres store mengder vaksiner på kort tid, og vaksinen må kunne gis effektivt til mange mennesker. Derfor kommer vaksinen i flerdoseglass, og da benyttes kvikksølv som konserveringsmiddel for å hindre bakterievekst i glasset.

Hva sprøytes inn i kroppen?

- Hva skjer i kroppen når du får vaksinen sprøyten inn i arma?

- Spesielle immunceller rett under huden reagerer først på selve nålestikket – at et fremmedlegeme kommer inn i huden. Når noe sprøytes inn, oppfatter immuncellene dette som et faresignal. Immuncellen reiser til nærmeste lymfeknute og sier i fra om at det er en infeksjon på gang. I lymfeknutene møter de blant annet B-cellene – som produserer antistoffer. Antistoffer er kanskje den viktigste responsen på en infeksjon fordi antistoffer kan fjerne, nøytralisere og indirekte drepe farlige inntrengere. Samtidig som det dannes antistoffproduserende B-celler, dannes det også hukommelsesceller, som er hovedprinsippet i vaksinen, forklarer hun.

Hukommelsescellene lages under alle infeksjoner og er tilpasset den infeksjonen som fant sted. De patruljerer kroppen for å finne de mikroorganismene de er opplært til å gjenkjenne, og de er klare til forsvar dersom kroppen skulle angripes på ny av samme inntrenger.

Dette kalles immunologisk hukommelse, og det er dette som ligger til grunn for immunitet. Den som har hatt vannkopper, vet at man som oftest ikke blir syk en gang til av vannkopper. Det er fordi hukommelsescellene som ble dannet da du var liten, danner immunitet for livet. Aktiveres de igjen, dannes det alltid to nye populasjoner: de aktive som håndterer inntrengeren (som oftest uten at du blir syk) og hukommelsescellene.

Immunitet

Vaksiner er et hett debattert tema. Vaksinemotstanden har alltid eksistert. Men trolig er det MMR-vaksinen det har stormet mest rundt. Først og fremst på grunn av de falske forskningsresultatene til Andrew Wakefield - han som publiserte en artikkel som viste en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Forskningen ble senere avslørt som juks, men Gregers sier at han fremdeles har en tilhengerskare og at det ikke er alle som har fått med seg at forskningen hans er avslørt som forfalsket.

- Jeg skjønner at det er vanskelig å manøvrere seg fram etter troverdige kilder på internett når man er ute etter kunnskap om vaksine. Noen er grunnleggende skeptisk til vitenskapen, og disse sidene og bloggene tar mye plass. Særlig om man nettopp har fått barn og er i en sårbar fase, er det lett å bli grepet av og bli mottagelig for skremselspropaganda, sier Gregers.

Hun mener det norske folk generelt har veldig liten kunnskap om vaksiner. I lærerplanen for grunnskolen står vaksiner nevnt en gang og det er etter 4. trinn. I 10. klasse lærer elevene litt om hvordan vi kan unngå sykdom, men med mindre man velger biologi på videregående skole, lærer man ingen ting om vaksiner gjennom hele skoleløpet.

- Og så skal man ta stilling til dette når man får barn. Dette er også en grunn til at jeg ville skrive denne boka. Jeg vil nå fram til de som vil vite mer. Jeg mener kunnskap gir trygghet til å velge rett. Jeg vet jo med meg selv at dersom jeg skal gjøre viktige valg og kunnskapen er for dårlig, blir jeg både usikker og engstelig, sier Gregers.

Vaksinasjonsdebatten

- Det viktigste argumentet for at man bør vaksinere seg, er først og fremst for å unngå å bli alvorlig syk, sier Gregers.

Men det er også et viktig solidaritetsaspekt:

- Selv om mange barn tåler å få meslinger og blir friske igjen, kan de smitte andre som ikke tåler det. Det kan være barn og voksne som ikke kan vaksineres på grunn av andre underliggende sykdommer – for eksempel kreftpasienter, eller mennesker med ekstrem allergi. Til enhver tid vil det være mange som ikke er vaksinert, og jo flere som vaksineres jo færre av disse kan smittes. Hvis 95 prosent vaksineres, vil det også bety en beskyttelse for de som ikke er vaksinert. For dem kan dette bety liv eller død, sier hun.

Vaksine - tilhenger eller skeptiker? Her er fakta

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon