Kunnskap og forebygging

Prestgaard sier det er viktig å få kunnskap om risikofaktorer for hjerneslag:

- Dødeligheten ved hjerneslag har gått veldig ned, men risikoen er stor for å miste gangfunksjon eller evnen til å snakke og språkforståelse. Det er få som kommer fra et hjerneslag uten noen form for senskader. De aller færreste hjerneslag behandles fullgodt akutt, og det mest kostnadseffektive er forebygging, sier han.

- Forebygging fungerer hvis man gjør det ordentlig. Da trenger vi kunnskap om risikofaktorer, og det er greit å vite at man må sette inn tiltak blant de unge, og bruke ressursene der. Og ikke begynne når man er 50-60 år.

Et tilleggspoeng i lys av dette er debatten om overvekt og fedme er farlig i seg selv, eller om det er de ledsagende risikofaktorene som høyt blodtrykk og diabetes som utgjør den økte faren for hjerte-og karsykdom (derunder hjerneslag).

- Analysene våre viser at disse tradisjonenlle risikofaktorene (som er vanligere hos overvektige) utgjør en del av riskoen, men selv når man tar hensyn til disse i statistiske modeller så sitter de igjen med en økt risko - såkalt «residual risk». Vi vet ikke hva dette representerer, men det kan være økt betennelsesnivå i kroppen, for eksempel, avslutter Prestgaard.