Vold mot kvinner: Kampen for et trygt liv

Når er det på tide å forlate mannen av hensyn til eget liv, livskvalitet og sikkerhet? Når har mannen fått nok sjanser til å bevise at han virkelig vil bidra til å gi deg et godt liv, og ikke det motsatte - et liv med trusler, vold, angst og utrygghet?

Tove Smaadahl er leder av Krisesentersekretariatet og har jobbet for og i norske krisesenter i 26 år.

- Du går etter det første slaget. Men det starter som regel ikke med den fysiske volden. Det starter med at mannen tar kontroll over deg og kommer med trusler. Han sier at noe er galt med vennene dine, nekter deg å jobbe og isolerer deg. Han tar kontroll over livet ditt. I starten kan dette kanskje minne om sjalusi, men når sjalusien går over til kontroll, da er det farlig, sier Smaadahl.

Gratis støttetelefon

Trenger du hjelp? Ring gratis støttetelefon: 800 40 008

Kriminelle handlinger

Det som ofte bidrar til å gjøre det enda vanskeligere, er når du er så forelsket at du ikke ser hva som er i ferd med å skje. Når rusen fra forelskelsen får deg til villig å gå med på å kutte ut omgangskretsen, til å slutte å kle deg på en bestemt måte, slutte å sminke deg, slutte å jobbe, slutte å trene, og bryter med venner - fordi han ønsker det. Fordi det er slik han liker deg best.

- Hva gjør du? Satser du på kjærligheten? Har dere barn sammen? Vi vet så mye om voldens konsekvenser. Vi vet at volden også skader barna, at voldsutsatte kvinners helsetilstand er verre enn for soldater som har vært i krig, og at det kan skade evnen til å skape gode relasjoner. Etter å ha opplevd langvarig vold har du ingen tillit til de som skal hjelpe deg. Er det kjærlighet inne i bildet, så er han heller ikke voldelig hele tiden. Paret har ofte gode perioder. Mange kvinner har høy utdannelse og god økonomi, likevel klarer de ikke å bryte med den voldelige mannen, sier Smaadahl.

Tall fra 2009 viser at for 21 prosent av kvinner som ble utsatt for vold i parforholdet, har volden pågått i fem år. Takket være det økte fokuset på vold i parforhold de siste årene, har dette tallet gått sakte nedover.

- Det har stor betydning at folk flest blir klar over at dette er kriminelle handlinger. Det er krenkende og skadelig å leve i slike forhold, sier Smaadahl.

Ring krisesenteret

I Norge har vi hatt krisesentre i 32 år, hvor kvinner kan ta kontakt og få hjelp til å komme seg ut av voldelige forhold.

- Et viktig første steg for en kvinne som ønsker å bryte ut fra at voldelig forhold, kan være å ta en telefon til et krisesenter. En samtale kan bidra til å klarne opp hodet, og til å forstå konsekvensen av vold. Det er viktig å få komme til noen som har innsikt og forståelse av hvordan det er å leve i et voldelig forhold, og hva dette kan føre til, sier Smaadahl.

I 2009 tok 27 prosent av kvinner som fikk hjelp ved et krisesenter, kontakt selv. 20 prosent ble henvist av politiet. Andre som formidlet kontakt, var blant annet familie og venner, barnevern, skole og legevakt.

Stabilisere og se kvinnens behov

Når kvinnene kommer til krisesenteret og får hjelp, er krisesenterets første oppgave å se på kvinnens behov. Første fase handler om å stabilisere - kvinner og barn skal føle seg trygge. Deretter får kvinnen en samtale, der hun kan fortelle om hva hun har opplevd, får råd om hvordan hun kan beskytte seg selv, og hva slags praktisk hjelp krisesenteret kan bidra med.

- Det er viktig å fokusere på og trekke frem kvinnens egne ressurser, at hun opplever at hun kan mestre selv. I tillegg fokuserer vi på å finne gode relasjoner som kan støtte kvinnen, og bygge nettverk rundt henne. Kvinner som lever i vold, lever i en konstant alarmberedskap. Hun får en begrenset evne til å ta vare på seg selv. På krisesenteret er de trygge, de får hjelp og kan hente krefter. Ofte har de levd svært isolert, og trenger hjelp til å finne ut av hvordan livet videre skal bli. Kvinnene som kommer til oss, har veldig ulike behov og ulike økonomiske ressurser, sier Smaadahl.

Størst risiko i bruddfasen

Ifølge en artikkelserie VG skrev i 2007, skjedde 58 prosent av drapene der en kvinne ble drept av sin eks-partner, i brudd- og separasjonsfasen. Forskningsartikler konkluderer med det samme - det er i bruddfasen risikoen er størst for kvinnen.

- Et effektivt hjelpemiddel er besøksforbud. Det er også mulig å skaffe seg voldsalarm i hele Norge. Du må gå til politiet for å få dette, men du behøver ikke å anmelde for å få besøksforbud og voldsalarm. Det er dessverre mange kvinner som har opplevd at besøksforbudet har blitt brutt, uten at dette har ført til noen reaksjon fra politiets side, sier Smaadahl.

For kvinner med minoritetsbakgrunn er det ofte enda vanskeligere i perioden etter bruddet, enn det er for etnisk norske kvinner. Tiltakskjedene passer ikke alltid kvinnens behov. Kvinner som har levd isolert, og som ikke er integrert, kan derfor få det tøffere enn andre kvinner.

- En del av krisesenterets jobb er å opprette nettverk for kvinnene. For etniske nordmenn er det i dag ingen stor skandale å skille seg, men i noen miljø kan du oppleve utstøtelse på grunn av dette. Da er det viktig å finne noen fra dette miljøet som vil støtte deg. Etablert kontakt med NAV kan sørge for bolig og videre oppfølging. Det er også svært viktig at hjelpeapparatet er bevisst på at kvinnens fremste behov er hjelp til å ivareta sikkerheten. Dersom dette ikke er på plass, fortsetter kvinnene å leve i vold. Selv om den fysiske volden kan være borte, er den psykiske volden der med sine trusler, sier Smaadahl.

Nettopp for å sørge for denne tryggheten, og for at kvinnene og deres barn skal følges gjennom hele prosessen av noen de føler tillit til, har krisesentrene veldig mange dagbrukere. 53 prosent av alle dagsbesøkene i 2009 var av kvinner som hadde bodd på krisesentrene tidligere.

Barn blir dømt til samvær med voldelig far

For svært mange kvinner fortsetter volden etter bruddet. I en sjettedel av tilfellene der paret har felles barn, inkluderer voldsmannens trusler og vold også barna. Dette kan gjøre det vanskeligere for kvinnene å bryte med den voldelige partneren.

- Mange sier de går tilbake for å ha kontroll på hva som skjer med barna. Fars rettigheter i Norge er veldig sterke, og det synes jeg er flott. Men en voldelig far er ingen god far. Når en kvinne med barn går tilbake til sin voldelige partner, melder vi dette til barnevernet. Når mor og barn har fortalt om grov vold, må samfunnet reagere dersom kvinnen drar tilbake. I mange tilfeller får far omsorg for eller samvær med barna selv om han har utsatt mor for vold. Det burde være en komitè som kontrollerer sakkyndigerapporter i sivile rettssaker. Vi ser ofte at barn blir dømt til samvær med en voldelig far. Det er mer foreldrevern enn barnevern, sier Smaadahl.

Ensomheten - å bli stående helt alene uten noe nettverk, er også en grunn til at noen kvinner velger å gå tilbake til den voldelige mannen. Tanken på et liv i ensomhet virker mer smertefull enn et liv i vold.

Viktig å gyldiggjøre overgrepet

For å hjelpe kvinner som har opplevd vold i parforholdet, er det en rekke ting familie, venner og andre kan gjøre - og ikke bør gjøre.

- Gi kvinnene støtte. Ikke bagatelliser eller fordøm dem. Det er viktig at nettverk - inkludert naboer, kolleger og venner stiller opp. Særlig i bruddfasen. Husk at en konsekvens av vold er at det kan skade evnen til gode relasjoner. Mange må begynne helt på nytt. Vold og overgrep er fortsatt sterkt knyttet til skam og skyld. De som klarer å bryte ut, bør absolutt få samfunnets støtte. Nylig viste en spørreundersøkelse fra Bredtvedt kvinnefengsel at 80 prosent av kvinnene som ble intervjuet, har opplevd å ikke få gyldiggjort et traume. Først opplever du traumene, så smertene, og så blir ikke det du har opplevd, anerkjent. Det er så mange voksne som sliter i voksen alder, fordi de bærer på hemmeligheter, sier Smaadahl.