Informasjon, tilstand

Borreliose etter flåttbitt

I ca. 98% av alle flåttbitt skjer det ingen overføring av smitte, og du blir ikke syk. Ca. 2 av 100 flåttbitt fører til sykdommen som kalles borelliose.

Foto: Jan Stenløkk , Norsk Entomologisk forening

Hopp til innhold

Hva er borreliose?

Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom

De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2% til over 60% av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 % av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

Det har vært en økning i antallet alvorlige infeksjoner i årene etter 2000 - men en liten reduksjon de aller siste årene (250 til 300 tilfeller). I 2013 ble det meldt 316 tilfeller av generell (det vil si ikke bare i huden) borreliose, noe som var en økning i forhold til de foregående årene.

flåttbitt
Animasjon av borreliose

Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike stadier eller ytringsformer:

Stadium 1 - tidlig lokalisert infeksjon

Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - eller vandrende rødt utslett. Utslettet blir vanligvis større enn 5 cm i diameter, men kan også bli mye større. Det er vanlig at utslettet etter hvert får en avblekning i sentrum. De fleste (60-80%) som blir smittet får dette utslettet, men man kan være smittet selv om man ikke har hatt utslett. Samtidig med utslettet får man vanligvis litt sykdomsfølelse, men oftest forløper det hele uten feber. Dette første stadiet varer vanligvis 2-4 uker, og utslettet glir gradvis over av seg selv, også uten noen form for behandling.

  • Ringformet utslett etter flåttbitt
    Ringformet utslett etter flåttbitt
  • Utslettet kan mangle oppklaring i midten
    Utslettet kan mangle oppklaring i midten
  • Barn med Erytema migrans på magen. Utslettet hadde en kraftig rødfarge.
    Barn med Erytema migrans på magen. Utslettet hadde en kraftig rødfarge.
  • Atypisk utslett som kom 2-3 uker etter flåttbitt. Pasient var i starten usikker på om dette var erytema migrans, men det viste seg å være det i ettertid. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
    Atypisk utslett som kom 2-3 uker etter flåttbitt. Pasient var i starten usikker på om dette var erytema migrans, men det viste seg å være det i ettertid. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
  • Erythema migrans etter flåttbitt på lår
    Erythema migrans etter flåttbitt på lår
  • Blodfull flått
    Blodfull flått
  • Erytema migrans på siden av magen. Utslettet kom tre uker etter flåttbitt og lignet først et vanlig blåmerke. Hvis man ser nye etter kan man se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
    Erytema migrans på siden av magen. Utslettet kom tre uker etter flåttbitt og lignet først et vanlig blåmerke. Hvis man ser nye etter kan man se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
  • Gravid kvinne med erytema migrans på leggen. Utslettet kom 10 dager etter flåttbitt. Utslettet har en svak rødfarge og er ujevnt i kantene. Flåtten har sittet på den lille røde prikken i midten. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
    Gravid kvinne med erytema migrans på leggen. Utslettet kom 10 dager etter flåttbitt. Utslettet har en svak rødfarge og er ujevnt i kantene. Flåtten har sittet på den lille røde prikken i midten. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret
  • Pasient med erytema migrans på leggen. Utslettet har en jevn farge og man kan ikke se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret.
    Pasient med erytema migrans på leggen. Utslettet har en jevn farge og man kan ikke se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret.

Stadium 2 - tidlig utbredt sykdom

Dersom bakterien i tidlig fase spres med blodet til andre deler av kroppen kalles det tidlig generell, eller tidlig utbredt sykdom. Dette skjer vanligvis 4-8, eventuelt helt opptil 12 uker etter flåttbittet. Mange har da hatt erytema migrans på forhånd. I denne fasen er det først og fremst spredning av bakterien til hjerne og nerver, eller til muskler og ledd som gir plager. Bakterien kan føre til en mild form for hjernehinnebetennelse med plagsom hodepine. Nerverøtter kan også bli angrepet og føre til smerter i nakke, skuldre, lår eller armer. Man kan også få betennelse i nerver og lammelser i enkelte nerver - ansiktslammelse er vanligst. Ved spredning til ledd er leddsmerter vanlig, og noen kan få hevelser i ledd. Ved tidlig spredning av bakterien kan også hjertet bli påvirket. Hos noen ser man mange ringforma utslett selv om man kun har fått ett enkelt flåttbitt. Også dette andre stadiet vil hos de fleste gli over selv uten behandling.

Stadium 3 - sen utbredt sykdom

Stadium tre kan opptre måneder til år etter smitten hos personer som ikke har fått behandling med antibiotikum i stadium 1 eller stadium 2. Dette stadiet kan vise seg ved et utslett på oversiden av armer eller ben - det ses en blå/rød misfarging og huden blir arraktig og tynn. Sykdommen kan også vise seg ved kroniske leddsmerter, eller ved hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet i områder av huden. 

Post Lyme syndrom

Noen pasienter har plager med kroniske smerter, leddplager, hodepine og konsentrasjonsvansker i lang tid (mange år) etter borrelia-infeksjon. Dette gjelder også pasienter som har fått riktig antibiotikabehandling i tidlig stadium av sykdommen. Det er en del usikkerhet og uenighet både blant eksperter og pasienter om dette skyldes at infeksjonen blomstrer opp, eller om det er plager som skyldes skader etter tidligere infeksjon. Ekspertenes teori er at dette i de fleste tilfeller er forårsaket av skader på nerver eller ledd, og ikke et uttrykk for at bakterien fortsatt er til stede. 

Årsak

Bakterien finnes først og fremst hos mus, rådyr, harer og noen fuglearter. Flåtten (Ixodes ricinus) får bakterien i seg ved å suge blod fra et dyr som har bakterien i kroppen. Flåtten trives best i områder med fuktig skogbunn og vekslende løvskog og åpen mark, og den finnes i kyststrøk fra Hvaler til Helgeland. Når flåtten biter mennesker, og spesielt hvis den får sitte fast og suge blod en tid (over 12-24 timer), kan den overføre bakterien til mennesker. De fleste flått har ikke smitten i seg, og en antar at bare ca. 2% av alle flåttbitt fører til sykdom.

Risikofaktorer

  • Opphold i risikoområder uten tilstrekkelig beskyttelse. Det er viktig at man dekker kroppen med klær (bukser, lange ermer, sokker) ved opphold i risikoområder
  • Bitt av flått der flåtten får sitte lenge og suge blod.
  • Dersom man får flåttbitt, anbefales det å fjerne denne så snart som mulig. Dette gjøres ved å dra flåtten rett ut f.eks. med pinsett eller med fingrene. Den lille resten som sitter igjen gjør ingen skade, og bør få være i fred

Diagnostikk

Utvikling av en større rød sone (erytema migrans) rundt et flåttbitt, oftest ca. 2 uker etter bittet, er typisk for sykdommen. Dersom det i tillegg kommer allmennsymptomer som beskrevet, er dette en sikker diagnose. Mange flåttstikk kan gi en liten rød sone på 1-2 cm rundt stikkstedet, på samme måte som andre insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet.

Stadium 1

Typisk er at et rødt utslett plutselig oppstår etter flåttbitt. Utslettet sprer seg ringformet, og det er ingen eller bare ubetydelig skjelling eller kløe. Det kan forekomme lett feber og lokal hevelse av lymfeknuter. Utslettet og sykdommen går tilbake av seg selv i løpet av 2 til 4 uker, men dette kan variere mye.

Stadium 2 og 3

Spredning via blod eller lymfe kan gi en lang rekke symptomer dager til uker etter bakterieoverføringen. Det vanligste er hudforandringer, skader i nervesystemet (lammelser, tap av følesans) og leddbetennelser (verk og hevelse i leddene).

Prøver

I stadium 1 har man ingen nytte av blodprøver eller andre prøver. Diagnosen stilles ut fra det typiske utslettet.

I sykdommens andre stadium utvikles langsomt antistoffer i kroppen. Antistoffer dannes av kroppens immunforsvar. Tidlig i andre stadium kan antistoffer mangle, men i løpet av 3-4 uker vil de fleste ha dannet antistoffer, og etter 8 uker finner man antistoffer hos så godt som alle. 

De testene som brukes i norske laboratorier er de aller mest avanserte og mest pålitelige som finnes. Men prøvene kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være tilstede, og gi falskt positive svar.

Ved mistanke om at det foreligger betennelse i hjernehinner eller hjernevev, må man innlegges i sykehus der det blant annet gjøres spinalpunksjon - dvs. at en tar en prøve fra ryggmargsvæsken.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen og å forebygge komplikasjoner. Borrelia-bakterien er følsom for en rekke typer antibiotika. Vanligvis gis vanlig penicillin i tablettform. Dersom man får behandling i det første stadiet (kun erytema migrans), vil en 2-ukers kur føre til helbredelse.

Dersom sykdommen tidlig spres til andre deler av kroppen, brukes litt mer bredspektret antibiotikum, og kuren strekkes til 3 uker. Også denne behandlingen fører til helbredelse, men noen kan ha plager i lengre tid etter behandlingen.

I unntakstilfeller dukker sykdommen først opp lang tid (måneder til år) etter flåttbittet. Dersom det foreligger lammelser eller betydelig grad av smerter, kan man se at plagene kan vedvare også etter gjennomført behandling. Men også i dette sene stadiet ser det ut til at 3 ukers behandling med antibiotika direkte i blodet er tilstrekkelig for å knekke infeksjonen. Men plagene kan vedvare lenge etter at infeksjonen er behandlet.

Forebyggende behandling

Det finnes ingen tilgjengelige vaksiner mot borreliose i Norge.

Ved ferdsel i terreng i utsatte områder ved kysten bør man være dekket med klær slik at flått ikke så lett fester seg (se forebygging av flåttbitt). Insektmidler kan benyttes og synes å redusere risiko for at flåtten slår seg ned.

Inspeksjon av huden og rask fjernelse av fastsittende flått anbefales. Risiko for borreliasmitte øker vesentlig ved kontakttid over 12-24 timer. Flått-kroppen kan fjernes med fingrene eller pinsett, ved å ta tak og trekke flåtten rett ut (se video). Kjemiske stoffer, fett eller lignende frarådes, fordi de forsinker fjernelsen. Det er ikke farlig om en del av bittredskapen skulle sitte igjen i huden. Den vil avstøtes som et hvilket som helst overflatisk fremmedlegeme.

Bakteriehemmende sårsalve (reseptbelagt medisin) på bittstedet etter flått kan muligens redusere risiko for borreliasmitte. Såret kan med fordel vaskes med såpe og rennende vann. 

Det anbefales ikke å bruke antibiotika ved ethvert flåttstikk, fordi bare ca. 2% utvikler sykdom (erythema migrans). Anbefalt tiltak er å observere bittstedet de følgende 14 dager og gi behandling dersom erythema migrans utvikler seg.

Prognose

Sykdommen starter med milde influensaliknende symptomer og rødt utslett, og stanser opp der etter behandling. Også uten behandling vil mange bli friske etter første stadium. I stadium 2, fire til tolv uker etter flåttbitt, kan det komme forandringer i nervesystemet, eller i muskler og ledd. Også i dette stadiet stanser sykdommen opp ved behandling. I stadium 3, måneder til år senere, kan det forekomme leddbetennelse, hudforandringer eller lammelser og nervesmerter.

Ved riktig behandling er prognosen god! Noen får imidlertid vedvarende plager på tross av adekvat behandling. 

Husk at 98% av alle flåttbitt ikke fører til smitte. I disse tilfellene skal man ikke bruke antibiotika.

Personer som har hatt borreliose, kan smittes og få ny infeksjon, men det skjer ganske sjelden, i følge amerikanske tall hos 1% til 15%.

Vil du vite mer?