Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Borreliose, flåttbitt: Diagnosen

Utvikling av en større rød sone (erytema migrans) rundt et flåttbitt, oftest ca. 2 uker etter bittet, er typisk for sykdommen. Dersom det i tillegg kommer allmennsymptomer som beskrevet, er dette en sikker diagnose. Mange flåttstikk kan gi en liten rød sone på 1-2 cm rundt stikkstedet, på samme måte som andre insektstikk. Dette er ufarlig og betyr ikke at man er smittet.

Annonse

Stadium 1

Typisk er at et rødt utslett plutselig oppstår etter flåttbitt. Utslettet sprer seg ringformet, og det er ingen eller bare ubetydelig skjelling eller kløe. Det kan forekomme lett feber og lokal hevelse av lymfeknuter. Utslettet og sykdommen går tilbake av seg selv i løpet av 2 til 4 uker, men dette kan variere mye.

Stadium 2 og 3

Spredning via blod eller lymfe kan gi en lang rekke symptomer dager til uker etter bakterieoverføringen. Det vanligste er hudforandringer, skader i nervesystemet (lammelser, tap av følesans) og leddbetennelser (verk og hevelse i leddene).

Prøver

I stadium 1 har man ingen nytte av blodprøver eller andre prøver. Diagnosen stilles ut fra det typiske utslettet.

I sykdommens andre stadium utvikles langsomt antistoffer i kroppen. Antistoffer dannes av kroppens immunforsvar. Tidlig i andre stadium kan antistoffer mangle, men i løpet av 3-4 uker vil de fleste ha dannet antistoffer, og etter 8 uker finner man antistoffer hos så godt som alle. 

De testene som brukes i norske laboratorier, er de aller mest avanserte og mest pålitelige som finnes. Men prøvene kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være tilstede, og gi falskt positive svar.

Ved mistanke om alvorlig borreliainfeksjon hvor første prøve er negativ, kan det være aktuelt å ta en ny blodprøve etter 4-6 uker, og det kan være aktuelt å undersøke mer enn en test.

Ved mistanke om at det foreligger betennelse i hjernehinner eller hjernevev, må man innlegges i sykehus der det blant annet gjøres spinalpunksjon - dvs. at en tar en prøve fra ryggmargsvæsken.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Borreliose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kullberg BJ, Vrijmoeth HD, van de Schoor F, Hovius JW. Lyme borreliosis: diagnosis and management. BMJ. 2020;369:m1041. Published 2020 May 26. PMID: 32457042 PubMed
  2. Shapiro ED. Clinical practice. Lyme disease. N Engl J Med. 2014 May 1;370(18):1724-31. PMID: 24785207 PubMed
  3. Stanek G, Wormser GP, Gray J. Lyme borreliosis. Lancet 2012; 379: 461. pmid:21903253 PubMed
  4. Smittevernhåndboka. Lyme borreliose - håndbok for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 07.09.2022. www.fhi.no
  5. Eliassen KE, Berild D, Reiso H, Grude N, Christophersen KS, Finckenhagen C, Linbæk M. Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005-2009. Ticks Tick Borne Dis 2016. pmid: 27475874 PubMed
  6. Lyngstad TM, Astrup E, Brandal LT, et al. Årsrapport 2020 - Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. www.fhi.no
  7. Årsrapport 2023. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Utgitt av Folkehelseinstituttet, Område for Smittevern, Avdeling for Smittevern og beredskap, Mai 2024 www.fhi.no
  8. Richter D, Matuschka FR, Spielman A. How ticks get under your skin: insertion mechanics of the feeding apparatus of Ixodes ricinus ticks. Proc Biol Sci 2013; 280: 20131758. pmid:24174106 PubMed
  9. Cook MJ. Lyme borreliosis: a review of data on transmission time after tick attachment. Int J Gen Med 2015; 8: 1. pmid:25565881 PubMed
  10. Dunham-Ems SM, Caimano MJ, Pal U. Live imaging reveals a biphasic mode of dissemination of Borrelia burgdorferi within ticks. J Clin Invest 2009; 119: 3652. pmid:19920352 PubMed
  11. Razai MS, Doerholt K, Galiza E, Oakeshott P. Tick bite. 10-minute consultation. BMJ 2020;370:m3029 . PMID: 32816780 PubMed
  12. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE. Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. Int J Infect Dis 2011; 3: 174. pmid:21168354 PubMed
  13. Wilhelmsson P, Fryland L, Lindblom P. A prospective study on the incidence of Borrelia burgdorferi sensu lato infection after a tick bite in Sweden and on the Åland Islands, Finland (2008-2009). Ticks Tick Borne Dis 2016; 7: 71. pmid:26341726 PubMed
  14. Mysterud A, Easterday WR, Qviller L. Spatial and seasonal variation in the prevalence of Anaplasma phagocytophilum and Borrelia burgdorferi sensu lato in questing Ixodes ricinus ticks in Norway. Parasit Vectors 2013; 6: 187. pmid:3691722 PubMed
  15. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. september 2023, lest jan 2025). www.helsedirektoratet.no
  16. Flåttsenteret. Antistofftester borreliose. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. flattsenteret.no
  17. Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Jeg har blitt bitt av flått flattsenteret.no
  18. Koirala J. Lyme disease. BMJ Best Practice. Last reviewed Dec 2024. bestpractice.bmj.com
  19. Mygland A, Ljøstad U, Fingerle V. EFNS guidelines on the diagnosis and management of European Lyme neuroborreliosis. Eur J Neurol 2010; 17: 8. pmid:19930447 PubMed
  20. Ford L, Tufts DM. Lyme Neuroborreliosis: Mechanisms of B. burgdorferi Infection of the Nervous System. Brain Sci. 2021 Jun 15;11(6):789. PMID: 34203671. PubMed
  21. Pal U, Wang P, Bao F. Borrelia burgdorferi basic membrane proteins A and B participate in the genesis of Lyme arthritis. J Exp Med 2008; 205: 133. pmid:18166585 PubMed
  22. Hofman H, Fingerle V, Hunfeld K-P, et al. Cutaneous Lyme borreliosis: Guideline of the German Dermatology Society. Ger Med Sci 2017. pmid:28943834 PubMed
  23. Høiberg HK, Solheim AM, Noraas S, Lorentzen ÅR. Acrodermatitis chronica atrophicans ved langvarig borreliainfeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 16: 1541-2. PMID: 34758594 PubMed
  24. British Infection Association. The epidemiology, prevention, investigation and treatment of Lyme borreliosis in United Kingdom patients: a position statement by the British Infection Association. J Infect 2011; 62: 329. pmid:21421007 PubMed
  25. Eikeland R, Ljøstad U, Mygland A, Herlofson K, Løhaugen GC. European neuroborreliosis: neuropsychological findings 30 months post-treatment. Eur J Neurol 2012; 3: 480-7. pmid:21999112 PubMed
  26. Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ, et al. Randomized Trial of Longer-Term Therapy for Symptoms Attributed to Lyme Disease. N Engl J Med 2016; 374: 1209-20. doi:10.1056/NEJMoa1505425 DOI
  27. Thortveit ET, Aase A, Petersen LB, Lorentzen ÅR, Mygland Å, Ljøstad U. Human seroprevalence of antibodies to tick-borne microbes in southern Norway. Ticks Tick Borne Dis. 2020 Jul;11(4):101410. doi: 10.1016/j.ttbdis.2020.101410. Epub 2020 Mar 8. PMID: 32156478. PubMed
  28. Harbo SO (leder av arbeidsgruppe). Diagnostikk og behandling av lyme borreliose, Rapport til Helsedirektoratet fra arbeidsgruppen. Oslo: , 2009.
  29. Bézay N, Wagner L, Kadlecek V, et al. Optimisation of dose level and vaccination schedule for the VLA15 Lyme borreliosis vaccine candidate among healthy adults: two randomised, observer-blind, placebo-controlled, multicentre, phase 2 studies. Lancet Infect Dis 2024. pmid:38830375 PubMed
  30. Nadelman RB, Hanincová K, Mukherjee P, et al. Differentiation of reinfection from relapse in recurrent Lyme disease. N Engl J Med 2012; 367: 1883-90. New England Journal of Medicine
  31. Flåttsenteret. Nevroborreliose. flattsenteret.no
  32. Skogman BH, Glimåker K, Nordwall M, et al. Long-term clinical outcome after Lyme neuroborreliosis in childhood. Pediatrics 2012; 130: 262-9. Pediatrics
  33. Shadick NA, Phillips CB, Sangha O et al. Musculoskeletal and neurologic outcomes in patients with previously treated Lyme disease. Ann Intern Med 1999; 131: 919-26. PubMed
  34. Kristiansen BE, Grude N, Tveten Y, Emmert A. Laboratoriediagnostikk ved Lyme-borreliose. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2132-4.
  35. Lantos PM, Rumbaugh J, Bockenstedt LK, et al. Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA), American Academy of Neurology (AAN), and American College of Rheumatology (ACR): 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease. Arthritis Care Res (Hoboken). 2021 Jan;73(1):1-9. Epub 2020 Nov 29. PMID: 33251700. PubMed
Annonse
Annonse