Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fugleinfluensa

NHI.no

Influensa slik vi kjenner det hos mennesker, er en infeksjonssykdom forårsaket av influensavirus - enten type A eller type B. Influensavirus har den egenskapen at de stadig forandres (de muterer) og kommer i nye varianter. Når vi gjennomgår influensa, blir vi immune mot det aktuelle viruset, men når viruset neste år kommer i en forandret utgave, blir det ikke gjenkjent av vårt immunapparat, og vi kan bli syke på ny. Derfor er det nødvendig med ny vaksine hvert år. 

Fugleinfluensa forårsakes av et influensa A-virus som er beslektet med viruset som medfører sykdom hos mennesker. Dette viruset er utbredt hos vadefugler, hyppigst hos ender, men det fører sjelden til sykdom. Dersom viruset derimot kommer inn i en hønsebesetning som mangler immunitet, kan sykdom spres raskt og hele besetninger kan dø i løpet av få dager. Dette omtales som hønsepest.

Smitte til mennesker er sjelden, men det har vært mye oppmerksomhet omkring små utbrudd i Kina og Thailand, og flere andre asiatiske land hvor mennesker er smittet fra syke dyr.

I 2013 forårsaket fugleinfluensa av typen A(H7N9) sykdom hos mer enn 130 mennesker i Kina og Taiwan, av disse døde 22 av sykdommen. Risikoen med dette viruset er at det ikke er påvist tidligere, dermed er det ingen som har god immunitet mot denne varianten.

Hva er fugleinfluensa?

Viruset finnes som nevnt, normalt hos ville vadefugler, hvor det ikke fører til sykdom. Ved kontakt med avføring eller sekreter fra ville fugler kan hønsebesetninger smittes. I slike besetninger spres viruset raskt og fører til alvorlig sykdom hos høns.

Viruset antas å være lite smittsomt for mennesker. Smitte er bare beskrevet etter kontakt med syke dyr, det vil si fra dyrefarmer med sykdomsutbrudd. Smitte direkte fra ville fugler er ikke beskrevet.

Bortsett fra noen få sporadiske tilfeller smitter ikke fugleinfluensa fra menneske til menneske. Dersom slike virus endres, slik at de smitter lett mellom mennesker, er risikoen for en verdensomspennende epidemi (pandemi) med fugleinfluensa tilstede.

En rekke ulike fugleinfluensavirus er naturlig forekommende i villfuglbestandene over hele verden, inkludert i Norge. Fugleinfluensa som kan smitte til mennesker, er aldri påvist i Norge, hverken hos fugl eller mennesker.

Smitte

De utbruddene vi har sett, har vist at sykdommen har et mer alvorlig forløp enn vanlig influensa hos mennesker. Mens vanlig influensa gir feber, muskelsmerter og redusert allmenntilstand, fører dette viruset ofte til luftveisproblemer, lungesvikt og langt flere dødsfall.

Uroen hos helsemyndigheter er at fugleinfluensavirus skal blandes med vanlig influensavirus og danne nye virus hvor menneskevirusets spredningsegenskaper blandes med fuglevirusets sykdomsframkallende egenskaper. Et slikt virus vil ingen ha opparbeidet immunitet mot, og faren for en verdensomspennende epidemi (pandemi) er tilstede.

I løpet av de siste hundre årene har det vært 3 alvorlige verdensomspennende epidemier:

Ved de 2 siste epidemiene er det i ettertid blitt vist at viruset var en blanding av menneske- og fugleinfluensa.

Hva er spesielt med fugleinfluensa?

Behandling

Vaksinasjon

Antivirus behandling

--&gt; https://www.cdc.gov/flu/avianflu/index.htm

Centers for Disease Control and Prevention. Information on Bird Flu. Page last reviewed: June 14, 2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br Med Bull[ta]+AND+132[vol]+AND+81[page]

Li YT, Linster M, Mendenhall IH, Su YCF, Smith GJD. Avian influenza viruses in humans: lessons from past outbreaks. Br Med Bull. 2019;132(1):81-95. 

--&gt; https://www.fhi.no/nyheter/2021/pavisning-av-fugleinfluensa-ah5n8-hos-mennesker-i-russland/

Folkehelseinstituttet. Påvisning av fugleinfluensa A(H5N8) hos mennesker i Russland. Publisert 01.03.2021 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=37095080[uid]

Kniss K, Sumner KM, Tastad KJ et al. Risk for infection in humans after exposure to birds infected with highly pathogenic avian influenza A(H5N1) virus, United States, 2022. Emerg Infect Dis 2023; 29:1215. PMID: 37095080 

Li KS, Guan Y, Wang J, et al. Genesis of a highly pathogenic and potentially pandemic H5N1 influenza virus in eastern Asia. Nature 2004; 430: 209-13. 

Moscona A. Neuraminidase inhibitors for influenza. N Engl J Med 2005; 353: 1363-73. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/fugleinfluensa/

Smittevernveilederen. Fugleinfluensa - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sis oppdatert 10.08.2017. 

WHO: Avian influenza A(H7N9) virus. Siden ble besøkt 29.04.13 

Qi X, Qian Y-H, Bao C-J, et al. Probable person to person transmission of novel avian influenza A (H7N9) virus in Eastern China, 2013: Epidemiological investigation. BMJ 2013; 47:f4752. 

Fugleinfluensa: Smitte