Harepest, diagnostikk

Sykehistorien er varierende fra den typiske med langvarig feber og bylldannelse i huden, eller halsbetennelse og hovne lymfekjertler, til et forløp helt uten symptomer. Ved legeundersøkelsen finnes ofte ømme og forstørrede lymfeknuter, og det kan dannes puss i dem. Ved alle varianter av sykdommen kan det foreligge forstørret milt, uspesifikt utslett, muskelsmerter og utmattelse. Symptombildet er som regel knyttet til smittemåten, f.eks vil utbrudd i munn eller tarmer være typisk ved smitte fra mat eller vann. Dersom det er hudsår og kjertelhevelse tyder det på smitte gjennom kontakt med smittet dyr eller via insekt. Innpusting av støv som inneholder bakterien kan gi lungebetennelse. 

For å stille sikker diagnose tas prøver fra betent vev eller prøver fra miljøet. Blodprøve for påvisning av antistoffer mot bakterien kan også bekrefte diagnosen. Antistoff utvikles vanligvis først 2-4 uker etter smitte og kan påvises i flere år.