Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Lange flyreiser: Hva kan du gjøre selv?

Innhold i artikkelen

For personer uten noen kjente risikofaktorer er det ikke nødvendig å ta noen spesielle forholdsregler. Men rådene under reisen er enkle og ufarlige, og kan benyttes av alle som ønsker det. 
Personer som allerede bruker medisiner mot blodpropp (DOAK eller warfarin) antas å være godt beskyttet. Acetylsalisylsyre kan ikke forventes å ha noen forebyggende effekt. 

Annonse

Før du reiser

Har du problemer med blodsirkulasjonen, kan flyreiser over 4-6 timer medføre en liten ekstra risiko for blodpropp. I spesielle tilfeller, det vil først og fremst si hos personer som tidligere har hatt blodproppsykdom, kan det være aktuelt å bruke blodfortynnende medisin (såkalt lavmolekylært heparin) som tas ved avreise til flyplassen og fortsetter 1-2 dager etter reisen. Dette er et blodfortynnende stoff som varer i om lag ett døgn, og som har meget god effekt.

For personer med økt risiko kan det være nyttig å ha på seg spesialstrømper, såkalte elastiske strømper. Disse stimulerer blodsirkulasjonen og hindrer at du hovner i bena, og reduserer derved risikoen for blodpropp. Men selv om du har strømper, bør du bevege deg under reisen.

Under reisen

Reis i løse og behagelige klær, unngå stramme sokker. En gang i timen kan du reise seg og gå, og gjør eventuelt en dyp knebøy i midtgangen! Alternativt kan samme effekt oppnås ved å vippe foten (skiftevis strekke og løfte vristen/foten) ved bruk av leggmusklene noen minutter om gangen. Er du storvokst eller har økt risiko for blodpropp, prøv om du kan få et sete med litt mer plass ved midtgangen eller nødutgangen.

Drikk rikelig! Selv om du ikke merker det, er væsketapet stort når du sitter lenge i et fly. Luften i flyet er tørr. Resultatet kan bli uttørking og økt risiko for levring av blodet. Først og fremst bør du drikke vann. Vin eller øl til maten gjør ingen skade, men husk at både alkohol, kaffe og te er vanndrivende. I tillegg er det også viktig at du ikke drikker så mye alkohol at du risikerer å sovne i uheldige stillinger! Av samme grunn bør du heller ikke ta sovemedisin.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tromboseprofylakse flyreiser . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Chandra D, Parisini E, Mozaffarian D. Meta-analysis: travel and risk for venous thromboembolism. Ann Intern Med 2009; 151:180.  Annals of Internal Medicine
  2. Kuipers S, Venemans A, Middeldorp S, et al. The risk of venous thrombosis after air travel: contribution of clinical risk factors. Br J Haematol 2014; 165:412.  PubMed
  3. Pai M, Douketis JD. Prevention of venous thromboembolism in adult travelers. UpToDate, last updated Jul 17, 2015.  www.uptodate.com
  4. Marques MA, Panico MDB, Porto CLL, Milhomens ALM, Vieira JM. Venous thromboembolism prophylaxis on flights. J Vasc Bras. 2018;17(3):215-219. doi:10.1590/1677-5449.010817  DOI
  5. Lapostolle F, Surget V, Borron SW et al. Severe pulmonary embolism associated with air travel. N Engl J Med 2001; 345: 779-83.  PubMed
  6. Schreijer AJ, Cannegieter SC Meijers JC et al. Activation of coagulation system during air travel: a crossover study. Lancet 2006; 367: 832-8.  PubMed
  7. Bendz B, Rostrup M, Sevre K, Andersen TO, Sandset PM. Hypobaric hypoxia. Lancet 2001; 357: 955-6.  PubMed
  8. Bendz B, Sandset PM. Flyreiser og venøs trombose. Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 1579-81.  Tidsskrift for Den norske legeforening
  9. Cannegieter SC, Travel-related thrombosis. Best Pract Res Clin Haematol 2012;25: 345-50.  PubMed
  10. Clarke MJ, Broderick C, Hopewell S, Juszczak E, Eisinga A. Compression stockings for preventing deep vein thrombosis in airline passengers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 4. Art. No.: CD004002. DOI: 10.1002/14651858.CD004002.pub4. Accessed 25 September 2023. The Cochrane Library
  11. Kahn SR, Lim W, Dunn AS, et al. Prevention of VTE in nonsurgical patients: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012; 141: e1955. pmid:22315261 PubMed
Annonse
Annonse