Malaria

Hva er malaria?

Malaria er en infeksjon med en parasitt med navnet Plasmodium. Det er 5 forskjellige plasmodiumarter som er aktuelle: Plasmodium vivax, P ovale, P malariae, P falciparum og P knowlesi. For alle typene gjelder at smitten påføres mennesker gjennom myggstikk fra myggen Anopheles, og parasittene slår seg ned i de røde blodlegemene i kroppen. Anophelesmyggen stikker bare mellom skumring og daggry (ikke på dagtid). Det finnes ikke mygg som kan overføre smitten i Norge.

Symptomene ved malaria skyldes hovedsakelig sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin og kalium. Infeksjon med P. falciparum er alvorligere fordi den kan forårsake organskader og særlig hjerneskader (lokale cerebrale infarkter).

Forekomst

I 2025 finnes malaria i 83 land, og en stor del av verdens befolkning bor i disse områdene. Det er omtrent en kvart milliard mennesker som blir syke med malaria hvert år. De aller fleste malariatilfellene forekommer i tropisk Afrika. I 2023 var det 597 000 registrerte dødsfall som følge av malaria verden over. Over 90 prosent av dødsfallene er i Afrika og 80 prosent av dødsfallene er blant barn under 5 år, hovedsakelig på grunn av malaria i hjernen eller anemi (blodmangel).

Den globale middeltemperaturen er økende. Dette antas å føre til en betydelig økning i antall mygg i verden, noe som igjen vil gi økt risiko for malaria for flere.

Hvert år vil omtrent 10 000 reisende fra Europa komme hjem med malaria, og 100 av disse dør som følge av sykdommen. I Norge rapporteres det om i underkant av 100 tilfeller av importert malaria årlig, i 2024 var det 71 tilfeller. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land, det siste tilfellet var i 2016.

Personer med innvandrerbakgrunn som reiser på besøk til eget eller slektningers tidligere hjemland utgjør den største gruppen som diagnostiseres med malaria i Norge. Når man bor i et område der man regelmessig utsettes for malaria utvikler man en delvis beskyttelse, og blir mindre syk. De fleste personer med slik beskyttelse vil miste den etter en tid, kanskje allerede etter et halv år, utenfor malariaområde. De som har vært borte fra malaria en stund kan derfor være like mottakelige for utvikling av malariasykdom som personer som aldri har møtt sykdommen før.

Symptomer

Symptomer opptrer vanligvis 10 til 15 dager etter stikk av smittebærende mygg. Pasienten får repeterende anfall med kraftige frysninger (frostanfall), med påfølgende feber, slapphet, hodepine, svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, leddsmerter, ryggsmerter og tørrhoste. Anfallene varer normalt omtrent 6 timer.

Mellom anfallene føler pasienten seg i bedre form, har normal kroppstemperatur, men kan være trøtt eller sliten. Hvor lang tid det går mellom hvert anfall, avhenger av hvilken type parasitt man er smittet med, vanligvis ca. 2 til 3 døgn.

Malaria deles inn i en godartet form der det typiske sykdomsbildet er som beskrevet, og en ondartet form. Den ondartede formen kjennetegnes ved at den påvirker organ enn blodet, f.eks. lever, hjerne, nyrer eller lunger. Det er den dominerende formen i tropisk Afrika, Sør-Øst Asia, deler av Oseania og i Amazonas, og skyldes smitte med parasitten Plasmodium falciparum. Ved denne formen for malaria er feberen og de øvrige symptomene i større grad til stede hele tiden, og sjansen for komplikasjoner er mye større. Dersom man ikke er immun på forhånd, og heller ikke får behandling innen 24 timer, kan falciparuminfeksjon være dødelig. Parasittene kan også frigjøres fra røde blodceller i hjernen (hjernemalaria) og føre til tilstopning av små blodårer, og slik forårsake funksjonssvikt og skader i hjernen. Dette kan føre til bevisstløshet og død, eller gi senvirkninger i form av psykiske forstyrrelser.

Årsak

Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende hunnmygg (Anophelesmygg). Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og den overføres til en ny person ved nytt myggstikk.

I menneskets lever vil en ytterligere modning av parasittene skje, og parasittene vil etter 1-3 ukers inkubasjonstid gå over i blodet og trenge inn i de røde blodlegemene. Her formerer den seg, og etter 48-72 timer sprekker de røde blodlegemene som inneholder parasitter, slik at nye parasitter frigjøres. Denne syklusen gjentas mange ganger, og for hver gang nye parasitter frigjøres fra de røde blodlegemene, får pasienten nytt anfall med feber og frostrier.

På grunn av parasittens angrep på de røde blodlegemene kan man etter hvert få redusert antall av disse i blodet, og derved lavere blodprosent (anemi).

Smitte

Malaria finnes i de fleste tropiske områder slik som deler av Mexico, Haiti, Den dominikanske republikk, Sentral-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Midtøsten, Det indiske subkontinent, Sørøst-Asia, Kina og Australia.

De aller fleste malariatilfeller og dødsfallene forekommer i Afrika. Den farlige malariatypen (falciparum) er vanligst på det kontinentet. Risikoen for alvorlig malaria er størst for reisende til Afrika sør for Sahara (med unntak av de sydligste landene i kontinentet).

Det viktigste man kan gjøre for å unngå smitte er å unngå myggstikk. Forebyggende tiltak (tildekking av hud, sengenett mot mygg, myggspray, forebyggende medisiner og lignende) reduserer sannsynligheten for smitte

Gravide og barn er særlig utsatt for alvorlige infeksjoner. Gravide blir stukket oftere enn ikke-gravide, og de utvikler også lettere alvorlig sykdom. Falciparummalaria kan resultere i abort eller for tidlig fødsel. Gravide frarådes derfor å reise til strøk med mulig malariasmitte.

Diagnosen

Tidlig diagnose og behandling av malaria reduserer sykdommen og forhindrer død. Verdens helseorganisasjon anbefaler at alle tilfeller av mistenkt malaria blir bekreftet med parasittbasert diagnostisk testing - enten mikroskopi eller hurtigtest. Resultatet av slike tester kan foreligge i løpet av 30 minutter eller mindre.

Behandling

Ingen forebyggende medikamenter gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Målet med moderne malariaforebygging er å mildne sykdom og redde liv, ikke å hindre at man blir syk av malaria.

Den aller viktigste behandlingen består i å forebygge sykdommen. Forebygging foregår på 2 måter: (1) Forhindre at en blir stukket av mygg. (2) Bruke medisiner som beskytter mot smitte. 

For beskyttelse mot myggstikk, se eget skriv.

Myggstikkforebyggende tiltak anbefales ved reiser til alle land hvor malaria finnes. I noen regioner anbefales også medisiner for å forebygge malaria. Det er særlig på landsbygda og turiststeder i tropisk Afrika, deler av Asia og i Amazonas at medikamentell forebygging anbefales. Hvilke anbefalinger som gjelder for de enkelte land, finner du i landsoversikten for vaksiner. 

Det har vært gjentatte forsøk på å utvikle vaksiner mot malaria opp gjennom tidene. I 2019 ble en ny malariavaksine tilgjengelig i fire land i Afrika. Nå finnes flere malariavaksiner som gis til barn i utsatte regioner for smitte med P. falciparum malariasmitte. Vaksinene reduserer sykdom og død betydelig blant små barn. Vaksinene finnes ikke i form av reiservaksiner som beskytter (2025).

I unntakstilfeller kan det være aktuelt å utstyre personer som skal oppholde seg i områder med smittefare og som samtidig er langt unna hjelp/helsevesen med medisiner for egenbehandling av malaria (beredskapspakke). Dette gjerlder først og fremst forskere, freds-/nødhjelpsarbeidere eller lignende.

Prognose

Ved godartet malaria er prognosen god. Prognosen er også generelt god ved rask og riktig behandling uansett malariatype.

Den hissige malariaformen kan imidlertid medføre komplikasjoner og ha et alvorlig forløp. Komplikasjoner kan være alvorlig blodmangel, nyresvikt, leverskade eller hjerneskade. Dersom den alvorlige malariaformen (falciparum) ikke behandles, kan den få et dødelig utfall. Utvikler du feber eller frysninger etter opphold i tropiske strøk hvor det finnes malaria så kontakt lege tidlig. Husk å gi beskjed om hvor du har vært. Når leger får mistanke om at en pasient kan være smittet med malaria, fører dette alltid til rask innleggelse i sykehus.

Resistens

Malariaparasitten er funnet i mygg (preservert i rav) millioner av år tilbake, og er mye eldre enn menneskeheten. Malaria har gjennom tidene vist en evne til å lære seg å omgå tiltak som begrenser den. Det er særlig myggbestanden og overføringen av smitte som angripes i kampen mot malaria. I 2022 kom en ny myggtype i Afrika som er resistent mot de vanlige myggmidlene, og som trives i urbane strøk. Dette er ett eksempel på årsaken til at antall malariatilfeller går i bølger. Nå virker det som vaksiner kan beskytte oss godt mot alvorlige konsekvenser av malaria, men vaksinene kan ikke utrydde malaria. Alt tyder på at malaria er noe vi må ta hensyn til også i framtiden.