Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Rabies - hundegalskap: Forebygging

Det viktigste er å unngå å bli blitt av smittede dyr. Siden man ikke kan vite om et dyr er smittet eller ikke, bør du alltid holde avstand til pattedyr i områder der det finnes rabies. Dette gjelder spesielt dyr som er urolige eller aggressive og oppfører seg unormalt - smittefaren er størst når dyra er syke!

Annonse

Personer som er blitt bitt av flaggermus, bør uansett hvor dette har skjedd (også i Norge), få forebyggende behandling (posteksponeringsprofylakse).

Teoretisk er det også mulig med smitteoverføring fra friske dyr som har vært i kontakt med syke dyr eller kadaver. Sørg derfor for at dyr, for eksempel hunder, som kan være eksponert for smitte, ikke slikker huden din. Dersom det kommer viruspartikler i åpne sår eller rifter i huden din, kan smitte overføres uten bitt.

Personer som skal oppholde seg over lengre tid på landsbygda i Sørøst-Asia, Afrika eller Sør-Amerika, bør vaksineres mot sykdommen. Dette gjelder også personer som skal jobbe med dyr. Rabiesvaksinen forebygger effektivt, og består av tre doser i løpet av 28 dager.

Ved turistreiser er det unødvendig med vaksine. Vaksine kan være aktuelt hos barn som skal besøke og bo i områder med mye rabies - fordi barn ikke nødvendigvis gir tilbakemelding etter eventuell dyrekontakt.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rabies . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Warrell MJ, Warrell DA. Rabies and other lyssavirus diseases. Lancet 2004; 363: 959-69. PubMed
  2. Handeland K, Ørpetveit I, Mørk T, Fuglei, E. Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012. Veterinærinstituttets rapportserie 2013; 5: 1-7. PubMed
  3. Folkehelseinstituttet: Påvist rabies hos flaggermus i Norge. Publisert 13.10.15. www.fhi.no
  4. Blystad H, Iversen BG. Et importtilfelle av rabies i Sverige. MSIS ukerapport 29; 2000.
  5. Folkehelseinstituttet. Nyheter 2019. Påvist tilfelle av rabies. Publisert 03.05.2019. www.fhi.no
  6. WHO. Fact Sheet on rabies. Last updated 13 September 2018. www.who.int
  7. Nygård K, Sandbu S, Mehl R, Tharaldsen J. Flaggermus og rabies. MSIS Ukerapport 5, 2003.
  8. Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. Rabies - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 15.03.2022. Siden lest 19.07.2022. www.fhi.no
  9. Badrane H, Bahloul C, Perrin P, Tordo N. Evidence of two Lyssavirus phylogroups with distinct pathogenicity and immunogenicity. J Virol 2001; 75: 3268-76. PubMed
  10. Knobel DL, Cleaveland S, Coleman PG, et al. Re-evaluating the burden of rabies in Africa and Asia. Bull World Health Organ 2005; 83:360. PubMed
  11. Vaksinasjonsveilederen. Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.06.2019. Siden besøkt 13.09.2019. www.fhi.no
Annonse
Annonse