Rabies - hundegalskap: Forebygging
Det viktigste er å unngå å bli blitt av smittede dyr. Siden man ikke kan vite om et dyr er smittet eller ikke, bør du alltid holde avstand til pattedyr i områder der det finnes rabies. Dette gjelder spesielt dyr som er urolige eller aggressive og oppfører seg unormalt - smittefaren er størst når dyra er syke!
Personer som er blitt bitt av flaggermus, bør uansett hvor dette har skjedd (også i Norge), få forebyggende behandling (posteksponeringsprofylakse).
Teoretisk er det også mulig med smitteoverføring fra friske dyr som har vært i kontakt med syke dyr eller kadaver. Sørg derfor for at dyr, for eksempel hunder, som kan være eksponert for smitte, ikke slikker huden din. Dersom det kommer viruspartikler i åpne sår eller rifter i huden din, kan smitte overføres uten bitt.
Personer som skal oppholde seg over lengre tid på landsbygda i Sørøst-Asia, Afrika eller Sør-Amerika, bør vaksineres mot sykdommen. Dette gjelder også personer som skal jobbe med dyr. Rabiesvaksinen forebygger effektivt, og består av tre doser i løpet av 28 dager.
Ved turistreiser er det unødvendig med vaksine. Vaksine kan være aktuelt hos barn som skal besøke og bo i områder med mye rabies - fordi barn ikke nødvendigvis gir tilbakemelding etter eventuell dyrekontakt.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rabies . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Warrell MJ, Warrell DA. Rabies and other lyssavirus diseases. Lancet 2004; 363: 959-69. PubMed
- Handeland K, Ørpetveit I, Mørk T, Fuglei, E. Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012. Veterinærinstituttets rapportserie 2013; 5: 1-7. PubMed
- Folkehelseinstituttet: Påvist rabies hos flaggermus i Norge. Publisert 13.10.15. www.fhi.no
- Blystad H, Iversen BG. Et importtilfelle av rabies i Sverige. MSIS ukerapport 29; 2000.
- Folkehelseinstituttet. Nyheter 2019. Påvist tilfelle av rabies. Publisert 03.05.2019. www.fhi.no
- WHO. Fact Sheet on rabies. Last updated 13 September 2018. www.who.int
- Nygård K, Sandbu S, Mehl R, Tharaldsen J. Flaggermus og rabies. MSIS Ukerapport 5, 2003.
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. Rabies - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 15.03.2022. Siden lest 19.07.2022. www.fhi.no
- Badrane H, Bahloul C, Perrin P, Tordo N. Evidence of two Lyssavirus phylogroups with distinct pathogenicity and immunogenicity. J Virol 2001; 75: 3268-76. PubMed
- Knobel DL, Cleaveland S, Coleman PG, et al. Re-evaluating the burden of rabies in Africa and Asia. Bull World Health Organ 2005; 83:360. PubMed
- Vaksinasjonsveilederen. Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.06.2019. Siden besøkt 13.09.2019. www.fhi.no